Børs og finans

DEA Norge tjente 400 mill.- rigger seg til for Barentshavet

Oljeselskapet har stor tro på Barentshavet og gjør seg klar til nok en letebrønn. I 2017 tjente selskapet 400 mill. til tross for stort produksjonsbortfall. 

Island Innovator. Foto: Island Drilling.

Island Innovator. Foto: Island Drilling.

Artikkel av: Are  Strandli
25. juni 2018 - 15.42

DEA Norge fikk i mars i fjor godkjent sin plan for utvikling og drift (PUD) for Dvalin-utviklingen i Norskehavet, selskapets første egenopererte feltutbygging i Norge.

Utviklingen av gassfeltet som ble oppdaget i 2010 er ventet å koste rett over 10 milliarder kroner og produksjonsstart er planlagt til 2020.

Denne uken ble årets offshore-aktivitet på feltet fullført, og det på både tidsskjema og budsjett, samt uten uønskede hendelser.

- Dette er meget gode resultater, og jeg er fornøyd – spesielt med tanke på at det har vært et høyt antall mennesker i sving med krevende oppgaver, sier administrerende direktør i DEA Norge, Jon Sandnes i en kommentar.

Produksjonsbrønnene på Dvalin-feltet skal bores av den halvt nedsenkbare boreriggen «Transocean Arctic» med ventet oppstart i midten av 2019.

Kontrakten ble tildelt i november i fjor og har en verdi på rundt 550 millioner kroner.

Skip og rigg

Nå rettes fokuset mot boringen av letebrønnen Gråspett i lisens 721 i Barentshavet.

Denne skal bores av Island Drillings halvt nedsenkbare borerigg «Island Innovator». Oppstart er tidligst 25. august og varigheten er estimert til 37 døgn.

I tillegg til riggen, som ble hyret i april, har oljeselskapet nå sikret seg tre forsyningsskip som skal bistå i forbindelse med boringen.

Disse er ifølge Clarksons Platou, «Olympic Energy» fra Olympic Subsea, «Stril Mar» fra Simon Møkster Shipping og «Esvagt Carpathia» som blir levert av det danske rederiet Esvagt.

Tror på Barentshavet

DEA Norge har stor tro på Barentshavet der det nylig sikret seg to nye lisenser i forbindelse med 24. konsesjonsrunde.

– Norsk sokkel er viktig for oss, og vi ser et stort potensial, spesielt i Barentshavet. Tildelingen styrker porteføljen vår, og er i tråd med DEA sin strategi om langsiktig vekst på norsk sokkel, uttalte Manfred Boeckmann, konsernsjef for leting i DEA, etter tildelingen.

I 2017 deltok selskapet i boringen av en avgrensningsbrønn og seks letebrønner. Av disse var alle utenom én i Barentshavet.

Totalt har DEA Norge 60 lisensandeler på norsk sokkel, derav tre innebærer operatøransvar.

Resultatfall

DEA Norge er en del av DEA Deutsche Erdoel AG som ledes av norske Maria Moræus Hanssen og eies av LetterOne, investeringsselskapet til den russiske oligarken Mikhail Fridman.

Ifølge årsrapporten for 2017 hadde selskapet en total væskeproduksjon på 10,67 millioner fat oljeekvivalenter, ned fra 13 millioner fat i 2016.

Nedgangen skyldes blant annet stengingen av to brønner på Skarv-feltet, derav en kom tilbake igjen i produksjon i desember i fjor.

Det ble heller ikke produsert noe ved Njord og Hyme ettersom disse stengt ned i slutten av 2016 for oppgraderingsarbeid.

Produksjonsnedgangen bidro til at driftsinntektene falt fra 7.751 millioner kroner i 2016 til 7.506 millioner kroner i fjor. Høyere oljepriser bidro imidlertid til å veie opp for noe av produksjonsbortfallet.

Lavere driftskostnader som hovedsakelig skyldes nedbemanninger i kjølvannet av oppkjøpet av E.ON Norge, gjorde imidlertid sitt til at driftsresultatet likevel økte fra 3.050 millioner kroner i 2016 til 3.128 millioner kroner i 2017.

På bunnlinjen satt selskapet igjen med 396 millioner kroner, mot 576 millioner kroner året før.

Ved utgangen av året satt selskapet med beviste reserver på 253,9 millioner fat oljeekvivalenter, etter en økning på nær 50 millioner fat oljeekvivalenter fra året før.

LetterOne signerte for øvrig i desember i fjor en intensjonsavtale med tyske BASF om å fusjonere DEA med oljeselskapet Wintershall som også er tysk og satser stort på norsk sokkel.

Denne fusjonen er ventet å bli sluttført i andre halvår i år.