Børs og finans

Unngår mislighold

Point Resources kom i mål - til slutt

Etter flere runder, ble det HitecVision-etablerte oljeselskapet til slutt enig med obligasjonseierne om et tilbakekjøp. 

Balder-feltet. Foto: Point Resources.

Balder-feltet. Foto: Point Resources.

Artikkel av: Are  Strandli
9. november 2018 - 13.54

Etter at det kom litt ekstra sukker på kaken, har investorene i obligasjonslånet til Point Resources endelig gått med på å selge obligasjonene tilbake til oljeselskapet.

Flere runder i ringen måtte imidlertid til før partene kom til enighet. 

Dermed unngår Point å havne i teknisk mislighold knyttet til sitt obligasjonslån på 250 millioner dollar som en konsekvens av fusjonen med Eni Norge som ble annonsert i sommer. 

Det sammenslåtte selskapet får navnet Vår Energi AS og blir det fjerde største selskapet på norsk sokkel.

Les også: Kursfest etter ny oljefusjon

Tre forslag

For å unngå å havne i teknisk mislighold, har Point Resources forsøkt å få obligasjonseiernes velsignelse til å kjøpe tilbake obligasjonslånet gjennom inkluderingen av en ny callopsjon i henhold til lånebetingelsene.

Enkelte lånebetingelser skulle også ses vekk i fra i utøvelsesperioden på mellom 10. og 31. desember. 

Innledningsvis ble tre alternative forslag lansert. 

Det første alternativet som innebar et tilbakekjøp til en pris på 115,044 prosent av pålydende pluss påløpte og ubetalte renter, ble raskt forkastet. 

Dermed måtte obligasjonseierne ta stilling til alternativ 2 der selskapet ville lansere et kontantanbud der investorene kunne tilby obligasjonene til 114,69 prosent av pålydende pluss påløpte og ubetalte renter.

- Det kan tenkes at noen aksepterer, men det vil ikke være nok for selskapet som ønsker å bli kvitt de restriksjoner låneavtalen fører med seg, uttalte Odin-forvalter Nils Hast til Hegnar.no da. 

- Betydelig forskjell

«I tilfelle hverken alternativ 1 eller 2 resulterer i at obligasjonene blir fullt innløst, vil selskapet i henhold til lånevilkårene overføre et tilstrekkelig beløp til «avregningskontoen», het det i forslaget fra selskapet.

Ved å sette av et kontantbeløp for betjening av gjelden ved forfall, nulles lånet ut på selskapets balanse som da blir fristilt fra noen forpliktelser de i dag har i låneavtalen. Dermed unngås et potensielt teknisk mislighold.

Det store spørsmålet var hvor mye penger som måtte settes av.

Låneavtalen sa til forfall som er 20. september 2024, men ifølge Hast kunne det tenkes at selskapet ville tolke dette som første call-dato 20. mars 2021.

- Forskjellen er betydelig. Jeg kan ikke huske at denne delen av låneavtalen (med «avregningskonto». journ.anm.) har blitt brukt tidligere i det nordiske høyrentemarkedet, sa Hast. 

Avvist x 3

For en uke siden kom svaret fra en majoritetsandel av obligasjonseierne.

Der ble det påpekt at de hadde avvist alternativ 1, kom til å avvise alternativ 2 og at alternativ 3 ville etterlate investorene med unødvendig risiko og derfor ikke møte kravene i låneavtalen. 

«Et avsatt beløp med en fremtidig verdi som er mindre enn ca. 150 prosent av det nominelle beløpet for hver obligasjon ville ikke løsrevet utsteder fra sine forpliktelser (..) og under de omstendighetene ville fusjonen utgjøre en misligholdshendelse», het det.

Fredag morgen kom Point med et oppdatert forslag.

I tillegg til at tilbakekjøpet gjøres til 115,044 prosent av pålydende, tilbys obligasjonseierne en engangssum tilsvarende 1,5 prosent av pålydende for å akseptere forslaget til endringer i lånebetingelsene. 

Få timer senere ble dette forslaget godkjent.