Børs og finans

Strøm Fjære: - En av de største risikofaktorene

Trenden er nå negativ.

Jeanette Strøm Fjære, DNB Markets. Foto: Are Haram/Finansavisen.

Jeanette Strøm Fjære, DNB Markets. Foto: Are Haram/Finansavisen.

Artikkel av: Marianne Løland Skarsgård
6. desember 2018 - 09.29

«En av de største risikofaktorene her hjemme er at renteoppgangen, kombinert med et høyt tilbud av boliger og lav befolkningsvekst gir en kraftig nedtur i boligmarkedet», skriver makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets' morgenrapport.

Langt fra kraftig nedtur

Onsdag viste tall fra Eiendom Norge at boligprisene på landsbasis falt med 0,5 prosent sesongjustert i november etter et fall på 0,1 prosent måneden før.

Trenden er nå negativ og svakere enn det Norges Bank la til grunn i forrige pengepolitiske rapport fra september.

«Nåsituasjonen i boligmarkedet er imidlertid langt fra et scenario med kraftig nedtur. Salget holder seg godt oppe og indikerer at det ikke er noe i veien med boligetterspørselen», heter det fra økonomen.

Og selv om trenden nå peker litt nedover, er bildet over litt tid ifølge Strøm Fjære en relativt flat boligprisutvikling.

«Mange i jobb og utsikter til økte lønninger, bør også bidra til at boligprisene holder seg greit gjennom neste år. Vi ser risiko både på opp- og nedsiden på vårt anslag om 0,5 prosent boligprisvekst i 2019», skriver hun i rapporten.

Kredittveksten vil avta

Boligprisene er igjen tett knyttet til kredittveksten i husholdningene. Husholdningenes gjeld har vokst mer enn inntektene i over 20 år, en periode med stadig lavere renter og høy boligprisvekst.

«Vi tror kredittveksten vil avta noe fremover fordi vi nå venter noe høyere renter og en flat utvikling i boligprisene. På den annen side, vil den sterke boligprisveksten i 2011-2016 fortsette å trekke opp kredittveksten fremover, det samme vil en økning i boligmassen og økt inntektsvekst», skriver Strøm Fjære.

Dermed innebærer DNB Markets' prognose at gjelden fortsetter å øke mer enn inntektene fremover.

«Det høye gjeldsnivået, nye reguleringer av forbrukslån og fordelingen av gjeld, gjør imidlertid at vi ser en risiko for et mer markant fall i både kredittvekst og forbruk», avslutter makroøkonomen.