An Error Occurred: Forbidden

Oops! An Error Occurred

The server returned a "403 Forbidden".

Something is broken. Please let us know what you were doing when this error occurred. We will fix it as soon as possible. Sorry for any inconvenience caused.
Eiendom

Flere klager på boligskatten

Her bommer Skatteetaten ofte.

Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/Finansavisen.

Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/Finansavisen.

Artikkel av:  Redaksjonen
16. april 2018 - 11.50

(Finansavisen): De siste tre årene har eierne av 24.500 boliger spart store summer i eiendoms- og formuesskatt ved å klage på Skatteetatens beregning av boligverdien, skriver Finansavisen.

Under post 4.3.2 i skattemeldingen finner du hva Skatteetaten tror boligen din er verdt.

Den posten kan ifølge avisen være vesentlig for formuesskatten din for inntektsåret 2017, og for boligskatten som skal betales i 2019.

Mye overvurdering

Stadig flere norske kommuner - og mange av de mest folkerike - benytter seg av Skatteetatens formuesgrunnlag når eiendomsskatten skal beregnes.

Dette grunnlaget baserer seg på SSBs opplysninger om kvadratmeterpriser i området boligen ligger i.

Problemet er bare at Skatteetatens estimat i mange tilfeller stemmer dårlig med virkeligheten, skriver Finansavisen. Boliger med lavere standard enn gjennomsnittet eller lite attraktiv beliggenhet blir ofte overvurdert.

En rapport fra SSB viste allerede høsten 2014 at hele 17 prosent av norske boliger kunne få et for høyt anslag for boligens verdi. Omtrent det samme viser en analyse Oslo Economics gjorde for KS i fjor.

Samtidig viser siste tilgjengelige boligtelling fra SSB (publisert i juni i fjor) at Norge har 2.515.589 boliger.

- For få som klager

De siste tre årene har nesten 24.500 boliger blitt nedjustert, etter at boligeierne har rettet på sin skattemelding. Hvis 17 prosent av norske boliger er overvurdert, er det langt flere som kan ha noe å hente på å klage.

- For få bruker muligheten til å klage. Jeg tror det for mange rett og slett er krevende både å forholde seg til myndighetene, og å finne ut av hvordan man skal gå frem for å klage, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund til avisen.

Metoden varierer ifølge Finansavisen nemlig avhengig av om det er en kommunal takst eller Skatteetatens verdivurdering som legges til grunn.

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen påpeker at mange neppe ser poenget i å klage.

- For dem som ikke er i posisjon til å betale formuesskatt, og ikke bor i kommuner der det er eiendomsskatt basert på Skatteetatens boligverdi, betyr det ikke noe hvor stor boligverdien er, sier han.

Lett å korrigere

Skal du klage, må formuesverdien oppgitt i skattemeldingen (altså Skatteetatens verdivurdering) overstige en terskel.

For primærboliger må du kunne dokumentere at formuesverdien overstiger 30 prosent av boligens markedsverdi for å ha krav på nedsettelse.

For sekundærbolig må formuesverdien overstige dokumentert omsetningsverdi.

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen påpeker overfor avisen tre enkle måter å dokumentere verdien på.

- En takst utarbeidet av en takstmann og en verdivurdering fra megler er to av dem. Den tredje er å vise til observerbar markedsverdi. Hvis du har kjøpt boligen samme året vil kjøpesummen være en observerbar markedsverdi. Det vil også salgssummen på en tilsvarende bolig samme sted. Men da må boligene være like, sier han.

Gjelder i seks år

Lothes inntrykk er at så lenge kravet kan dokumenteres, så får du gjennomslag. 

Aksepterer Skatteetaten, nedjusteres formuesverdien for primærboligen til 30 prosent av den reelle markedsverdien, mens sekundærboliger nedjusteres til oppgitt markedsverdi.

Er formuesverdien nedsatt fordi maksimalgrensen har blitt overskredet, vil det gis et forholdsmessig fradrag i kvadratmetersatsen i de fem påfølgende inntektsårene.

Når de fem årene er omme, må boligverdien ifølge Finansavisen korrigeres på nytt om det fortsatt er avvik.