Eiendom

- Flere burde klaget

Klagestorm på eiendomsskatt i Oslo - mange får medhold

Oslo kommune har mottatt tusenvis av klager på eiendomsskatten og så langt har oppsiktsvekkende mange av de som har klaget fått medhold. 

Oslo sentrum med Tjuvholmen i front. Foto: Kapital

Oslo sentrum med Tjuvholmen i front. Foto: Kapital

Artikkel av:  Redaksjonen
24. mai 2018 - 12.39

Rundt 1. mars sendte 366 av Norges 422 kommuner ut eiendomsskattesedler med en klagefrist på seks uker. 

Enkelte kommuner har vært forsiktige i sin tolkning av eiendomsskattereglene, mens andre igjen har vært i overkant offensive slik at det har vært gode grunner til å klage. Ifølge Finansavisen tyder mye på at Oslo kommune tilhører den sistnevnte kategorien, i hvert fall hvis man legger antall klager til grunn.

- Langt flere burde ha klaget

- Statistikken indikerer at ca 8.800 boligeiere i Oslo har klaget på utskrevet eiendomsskatt. Vi er ganske sikre på at det er langt flere som burde ha klaget enn de som har gjort det. Vår erfaring er at mange boligeiere tar for gitt at grunnlaget fra myndighetene er riktig og ikke sjekker tallet på eiendomsskatteseddelen grundig nok, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund til Hegnar.no.

I Oslo, som benytter skatteetatens sjablonberegning av boligverdi for å skrive ut eiendomsskatt, er det ifølge Meyer særlig viktig å sjekke.

-  Verdien av boligen er ikke satt etter befaring og takst, men ut fra SSB-statistikk de siste ti årene hvor antall kvadratmeter, byggeår og beliggenhet er sentrale parametere. Men to like store naboeiendommer fra samme år kan jo ha svært ulik standard og verdi. Derfor må boligeierne sjekke og klage dersom denne sjablonberegningen åpenbart gir en for høy boligverdi, mener han.

Huseiernes Landsforbunds råd er klart:

- Når eiendomsskatteseddelen kommer igjen i mars neste år, sjekk boligverdien Oslo kommune opererer med og bruk klageretten om verdien er satt for høyt og dette kan dokumenteres eller sannsynliggjøres.

To råd fra Skattebetalerforeningen

Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, sier til Hegnar.no at de får en god del henvendelser, spesielt fra Oslo, hvor stadig flere boligeiere reagerer på at formuesverdien er høy.

- Dette skyldes dels fordi prisene i Oslo er høye, men det kan også ha sammenheng med at mange boliger er verdsatt altfor høyt. Ut fra det vi hører fra våre medlemmer og andre som ringer inn til oss, skyldes dette at mange nå er klar over at man må klage på formuesverdien for å redusere eiendomsskatten. I år har vi også fått uvanlig mange henvendelser fordi folk mener at økningen i formuesverdi har vært svært høy.

 – Våre to viktigste råd til boligeiere er at man må sjekke formuesverdien i skattemeldingen, og sjekke at man har fått det bunnfradraget man skal ha når eiendomsskatten skrives ut. Her er det mulig at flere kan redusere skatten, spesielt nå når boligprisene stiger. Med stigende boligpriser vil også eiendomsskatten øke neste år – enten du vil det eller ikke, sier han.

Mange får medhold

– Oslo kommune skrev ut eiendomsskatt på boliger i 2016 og på næringseiendom i 2017. Samlet har de mottatt nærmere 10.000 klager, hvorav rundt 1.200 gjelder næringseiendom, sier advokat og partner i RSM, Morten Hereng Christophersen til Finansavisen.

RSM har laget en database med skattetakster på næringseiendom. Slik kan man analysere hvorvidt disse er i overensstemmelse med likhetsprinsippet og innenfor markedsverdi.

I databasen er det lagt inn 1.000 takster på totalt 500 eiendommer.

– Våre analyser resulterte i at RSM bisto med å sende ut cirka 150 klager på eiendomsskatt på næringseiendom. Foreløpig har vi mottatt 49 svar. Vi har fått fullt eller delvis medhold på 36 av klagene, mens kun 13 er blitt foreslått avvist av sakkyndig nemnd. Ingen av avslagene er imidlertid endelige, da de er videresendt til klagenemnda for endelig avgjørelse, sier Christophersen.

Finner brudd på likhetsprinsippet

Databasen gir RSM muligheter til å sammenligne eiendomsskatten på eiendommer som ligger i nærheten av hverandre og finne åpenbare brudd på likhetsprinsippet.

– Det vi typisk ser er at Oslo kommune i en del tilfeller har vært inkonsekvent i bruken av skjønnsmessige faktorer, som de benevner som indre og ytre faktorer. Indre faktorer er typisk kvaliteter ved selve bygget, men i de fleste tilfeller kun det som har vært synlig utvendig da få takstmenn tok seg tid til å se bygget innvendig. Ytre faktorer er for eksempel beliggenhet og eksponering, sier Christophersen til avisen.