Eiendom

Boligprisrally bekymrer Finanstilsynet

Samtidig går forbrukslån under lupen.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
6. juni 2018 - 10.45

Finanstilsynet mener høye formuespriser og høy gjeldsbelastning gjør det økonomiske systemet sårbart for sterkere renteoppgang enn forventet, samt økte risikopremier i finansmarkedene.

- Temperaturen i boligmarkedet avtok i 2017. Boligprisfallet var sterkest i Oslo, der prisoppgangen hadde vært størst. I år har imidlertid prisveksten igjen tatt seg opp. Det er usikkerhet om den videre utviklingen i boligmarkedet. Fortsatt sterk prisvekst vil bidra til økt gjeldsvekst i husholdningene og øke fallhøyden i norsk økonomi og risikoen for finansiell ustabilitet, sier direktør Morten Baltzersen ifølge rapporten Finansielt Utsyn.

Deler bekymringen

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) deler Finanstilsynets bekymring for sammenhengen mellom boligprisvekst og gjeldsvekst, og mener det er nødvendig å videreføre en stram utlånspraksis de nærmeste årene for å redusere husholdningenes sårbarhet for fremtidige fall i boligverdier og økte lånekostnader.

- Vi mener bankenes fleksibilitet i boliglånsforskriften bør låses per fylke, slik at man ikke risikerer at fleksibiliteten brukes opp i pressområder som for eksempel Oslo. Samtidig må det tas grep for å sikre at unge i etableringsfasen med god betjeningsevne, men som mangler økonomisk støtte fra familie, får mulighet til å kjøpe bolig til sunne lånebetingelser, sier NEF-direktør Carl O. Geving i en kommentar til Hegnar.no.

Søkelys på forbrukslån

Samtidig registrerer Finanstilsynet, etter en kartlegging av foretakenes gjennomføring per 4. kvartal 2017, at mange banker fortsatt ikke har innrettet sin forbrukslånsvirksomhet i tråd med retningslinjene.

- Dette er ikke tilfredsstillende, og Finanstilsynet vil følge opp bankenes etterlevelse i tiden framover. Tilsynet har økt tilsynsaktiviteten mot forbrukslånsbanker og har skjerpet kapitalkravene for disse bankene, sier Baltzersen.

Han påpeker også at en full gjennomføring av EUs direktiv og forordning og kapitalkrav i norsk regulering isolert sett vil høyere kapitaldekningsprosenter i norske banker, uten at dette gjenspeiler bedre soliditet.

- Det er viktig at tilpasningen av norske kapitaldekningsregler til reglene i EU ikke bidrar til en generell svekkelse av norske bankers reelle soliditet, sier Baltzersen.

Hele rapporten her.