Eiendom

Tror på null boligprisvekst frem til 2022

Foto: Finansavisen

Foto: Finansavisen

Artikkel av: Kaare Martin Granerud / Finansavisen
23. mars 2019 - 11.19

(Finansavisen): - Når eiendomsskatten for næring er blitt høyere enn det som lå inne i økonomiplanene på et tidlig tidspunkt, handler dette om at det før næringseiendommene var taksert ikke fantes noe reelt grunnlag til å vurdere hva inntektene herfra ville bli, sier byråd for finans i Oslo kommune, Robert Steen (Ap).

Fra 150 mill. til 1,44 mrd.

De rødgrønne partiene i hovedstaden (Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne), gikk til valg i 2015 med innføring av eiendomsskatt som én av fanesakene. Målet var å hente inn 150 millioner kroner i 2016. Da var det av tidsmessige hensyn ikke næringseiendomsskatt ettersom alle byens næringseiendommer måtte takseres enkeltvis siden det ikke fantes beregningsgrunnlag for slike. Boligeiendommenes skattegrunnlag er basert på verdianslaget som formuesskatten beregnes ut fra. Det første året var skattepromillen på 2. I 2017 ble den økt til 3 promille, slik det ble sagt i valgkampen.

Samme år begynte også skatten fra næringseiendom å løpe, først med 2 promille, fra 2018 økte den til 3.

Det står fritt opp til en hver kommune å velge å innføre eller avskaffe eiendomsskatt, og i dag tar 370 kommuner inn 14,2 milliarder kroner i slik skatt, viser tall Statistisk sentralbyrå nylig la frem. Av dette utgjorde 7,3 milliarder skatt fra bolig og fritidsbolig, resten var fra næringseiendommer.

Måtte justere bunnfradraget

I september 2017 økte byrådspartiene bunnfradraget fra 4 til 4,6 millioner på boliger for å kompensere for den voldsomme prisveksten i hovedstaden. Da året var omme, hadde prisene i snitt steget med smått utrolige 23 prosent. Hvis ikke det var blitt gjort, ville andelen som betalte boligskatt ligge på rundt 37 prosent. De rødgrønne gikk til valg på at cirka 22 prosent av boligene skulle skattelegges.

I økonomiplanen frem mot 2022 er det lagt opp til flat utvikling i utskrevet skatt, 1,65 milliarder kroner basert på tro om uendrede boligpriser.

I 2019 er Oslo kommunes budsjett på totalt 73 milliarder kroner. Av dette brukes 59 milliarder til drift, mens investeringer står for 14 milliarder. Uten eiendomsskatt ville Oslo kommune hatt et overskudd på 2,1 milliarder i i år.

- Takster for næringseiendommer står som hovedregel fast i ti år. Det er derfor ikke grunn til å justere inntektene fra næringseiendom så lenge skattesatsen holdes uendret, sier Steen.

- Boligverdiene som benyttes til utskriving av eiendomsskatt i 2019 er de boligverdiene som ble benyttet i skatteoppgjøret for 2017. For 2020 er det altså boligverdiene for 2018 som skal benyttes, sier Steen.

Bunnfradraget blir stående

Boligprisene steg med 6,3 prosent i Oslo i fjor, og siden nyttår har veksten fortsatt.

- Da budsjettet for 2019 for Oslo kommune ble lagt frem, var ikke boligverdiene fra 2017 eller senere år kjent. Det ble derfor lagt til grunn en forventet utvikling i boligverdiene basert på boligvekststatistikk fra SSB. Byrådet har ikke ønsket å spekulere i boligprisutviklingen, og har ikke lagt inn forventning om prisvekst gjennom 2018 og årene fremover. Foreløpig statistikk fra SSB viser en prisvekst på bruktboliger fra 2017 til 2018 for Oslo og Bærum samlet på om lag 0,9 prosent, sier Steen.

- Vurderes det justeringer i bunnfradrag i perioden frem til 2022?

- Nei, det er ikke gjort noen beslutninger om at bunnfradraget skal endres.

To tredeler

I Oslo ble det i fjor tatt inn 1.436 millioner kroner (se tabell) hvorav 510 millioner er boligskatt. Resten stammer fra næringseiendom.

- Er det fornuftig å ilegge innbyggerne og næringslivet langt høyere skattenivåer på en for kommunen frivillig skatt enn det som var utgangspunktet? Er ikke det å melke innbyggerne?

- Vi innførte en moderat eiendomsskatt for å møte flere store samfunnsutfordringer. Vi overtok den dårligste barnehagedekningen og de lengste barnehagekøene blant de store byene. I tillegg står vi overfor en eldrebølge med 22.000 flere eldre over 80 år i Oslo frem mot 2040. Alle disse utfordringene har vi fått økt handlingsrom til å løse med eiendomsskatten. Vi bygger 3.000 flere barnehageplasser i bystyreperioden, gir gratis aktivitetsskole til alle førsteklassinger og øker antallet medarbeidere i eldreomsorgen med 500 årsverk. Jeg er altså ikke enig i premisset for spørsmålet. Vi innførte akkurat den eiendomsskatten Arbeiderpartiet lovet i valgkampen, sier Steen.

Steen sa i et intervju med Finansavisen i september 2015, etter at valget var vunnet og han hadde inntatt byrådsstolen, at han garanterte at promillen ikke skulle endres i valgperioden utover 3 promille.

- Har de rødgrønne sagt noe om promillen skal endres i neste fireårsperiode om de vinner valget?

- Takstgrunnlaget for næringseiendommer blir stående i ti år. Hva gjelder neste periode så er Arbeiderpartiets program tydelig, vi vil videreføre en moderat eiendomsskatt på nåværende nivå, sier Steen.

Redusert gjeldsgrad

Steen sa i et intervju med Finansavisen i november 2015 at hovedstadens gjeld vil øke fra 34 milliarder i 2016 til 49 milliarder i 2019. 2018-regnskapet viser en gjeld på 48 milliarder ved utgangen av fjoråret.

- Er anslaget på 49 milliarder i 2019 fortsatt gyldig?

- I økonomiplanen som vi arvet fra forrige byråd var denne gjelden budsjettert å øke fra 34 milliarder i 2016 til 49 milliarder i 2019. I regnskapet for 2018 endte den på 31 milliarder og er i budsjettet for 2019 beregnet til cirka 41 milliarder.

- Når det er tatt inn så mye mer eiendomsskatt enn budsjettert, hvor mye er brukt til ekstraordinær nedbetaling av gjeld?

- I perioden 2016–2018 har kommunen foretatt ekstraordinær nedbetaling av gjeld med 3,5 milliarder. I 2018 ble i tillegg overføringer fra drift til investering økt med 515 millioner for å erstatte lånefinansiering på tidligere vedtatte investeringer. Gjeldsgraden til Oslo kommune har derfor sunket de siste årene fra i underkant av 60 prosent i 2015 til i underkant av 50 prosent i 2018.

Dette er i hovedsak er finansiert med økte frie inntekter (skatt på inntekt og formue pluss rammetilskudd), disponering av regnskapsmessig overskudd, men også merinntekter fra eiendomsskatt. En del av kommunens investeringsprosjekter er også blitt billigere enn budsjettert i denne bystyreperioden, sier Steen.