Jobb & karriere

Tidenes fallskjerm?

Hegnar: - Vi får håpe at denne røverhistorien ikke er sann

Artikkel av: Trygve Hegnar
18. februar 2018 - 00.26

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen fredag 16. februar 2017:

At man i helsesektoren diskuterer lokalisering av sykehus og fagetater er mer regelen enn unntak. Derfor er det liten grunn til overraskelse over at man i Nord-Norge har diskutert om et såkalt PCI-tilbud skulle lokaliseres til sykehuset i Bodø eller være en del av Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.

Sykehusdirektøren ved UNN, Tor Ingebrigtsen, mener at et Bodø-alternativ ville være en «dekonstruksjon» av UNN, mens styrelederen i Helse Nord, Marianne Telle, sto på Bodø.

Og det er nå historien begynner. Tor Ingebrigtsen ble så forbannet på Telle at han klart og tydelig fortalte Telle at «vi er rasende på deg og du vil bli knust.» Det ville få «personlige konsekvenser» for styreleder Telle hvis hun sto på sitt standpunkt om Bodø.

Trusselen ble fremført under en telefonsamtale på 20 minutter. Marianne Telle ble, ifølge henne selv, «skremt» og hun vurderte politianmeldelse.

Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen skjønte, etter hvert, at han hadde gått langt over streken og skal ha bedt om unnskyldning. Deretter sa han opp sin stilling, og begrunner dette med at han har vært 11 år i stillingen, hvor veldig mye positivt har skjedd (åpenbart korrekt), og «det har derfor vært naturlig for meg å vurdere egen fremtid nå.»

Ikke ett ord om konflikten med styrelederen og ikke ett ord om truslene. Men han forteller at han har en avtalefestet rett til en professorstilling ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, og etter en kort utdanningspermisjon, skal han gjenoppta arbeidet med forskning og undervisning, etter oppsigelsestiden på seks måneder.

Altså frivillig oppsigelse og regulert oppsigelsestid og ny jobb som venter.

Det er her moroa eller problemet begynner, for i noe som kaller seg «nordnorskdebatt» skriver journalist Arne O. Holm, med bakgrunn fra Dagens Næringsliv, NRK og Dagbladet, at Tor Ingebrigtsen (54) beholder lønnen fra universitetssykehuset til han blir pensjonert, og ifølge Holm kan det utgjøre 24 til 31 millioner kroner, avhengig av pensjonsalder.

«Vi snakker om en mann som ikke lenger skal gjøre jobben han ble ansatt i,» skriver Holm, og «i det private næringsliv ville slike fallskjermer være utenkelige.»

Det tror vi nok hvis det foreligger frivillig oppsigelse og man har truet styrelederen med å knuse henne. Og hvis personen sier at han heretter skal «gå på ski, drive med orientering og veteranbiler» (ifølge Holm).

Men vi får håpe at denne røverhistorien ikke er sann. Sykehusdirektøren skal jo bli professor, som må være lønnet, og selv om det kan tenkes (vi håper ikke det) at Ingebrigtsen får beholde lønnen som direktør, selv om den er høyere enn en professorlønn, så blir det ikke 31 millioner kroner ut av vinduet.

Journalist Holm skriver at Ingebrigtsen «har sågar krav på lønnsjustering i tråd med den ledelsen som fortsatt jobber på arbeidsplassen har forlatt,» og det lukter litt.

Så god råd har ikke det offentlige og helsevesenet.

Skulle det, mot formodning, være tilfellet, er det snakk om tidenes fallskjerm og den er veldig dårlig begrunnet.