Jobb & karriere

Personlig økonomi tilbake i skolepensum etter klagestorm

Personlig økonomi er tilbake igjen i samfunnsfaget etter mange sterke reaksjoner på at temaet ble forslått kuttet i forbindelse med «slankingen» av skolefagene.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Artikkel av: NTB
4. juni 2018 - 05.56

Den pågående fagfornyelsen av alle skolefagene i norsk skole har skapt stort engasjement. Rekordmange 3.900 høringsuttalelser kom inn etter at Utdanningsdirektoratet la fram sine endrings- og kuttforslag tidligere i vår.

Mange instanser reagerte sterkt på at temaer som blant annet personlig økonomi, norrønt språk, religionshistorie og en rekke naturvitenskapelige emner var foreslått nedprioritert. Direktoratet har nå overlevert sitt endelig forslag til departementet. Her kommer de flere av innsigelsene i møte.

Har lyttet

Samfunnsfaget på videregående var blant fagene som fikk mest kritikk i høringsrunden. Her mente kun 33 prosent at forslagene til kjerneelementer i fagene, traff godt nok. En hovedinnsigelse var at temaet personlig økonomi ble foreslått tatt ut av faget.

Flere høringsinstanser pekte på at personlig økonomi og forbrukerkunnskap er essensielt for å utruste elevene med kompetanse for å mestre egne liv i samfunnet. Kunnskap om personlig økonomi og forbruk er også relevant for å forstå samfunnsøkonomi, internasjonal økonomi og bærekraftig utvikling, påpekte andre igjen.

Nå har Udir lyttet til kritikken og tatt temaet inn igjen. Dette gjelder også et knippe andre stoffområder i ulike fag, som flere naturgeografiske emner i geografi, mer vekt på læren om verdensrommet, helse, seksualitet, bærekraftig utvikling og miljø i naturfaget og mer om ernærings- og forbrukerperspektivet i mat og helsefaget.

– Dilemma

Direktoratet har også til dels imøtekommet kritikken fra flere instanser om at historieperspektivet i KRLE-faget var tonet for mye ned, samt at skjønnlitteratur hadde fått for lite plass i norskfaget og i engelsk.

Samtidig er få andre ting foreslått kuttet ut som en konsekvens av at temaene tas inn igjen, selv om mandatet var å kutte antall stoffområder i hvert fag for å gi mer rom for dybdelæring.

– Dette er et dilemma. Når vi åpner for innspillsrunder, må vi lytte til de innspillene som kommer og være villige til å endre forslagene våre. Det er derfor riktig at vi har tatt noe inn igjen der mange stemmer har pekt i samme retning. Samtidig er det en rekke innspill som vi ikke har tatt inn, sier divisjonsdirektør i Udir, Sissel Skillinghaug til NTB.

Lyttet mest til lærerne

Et gjennomgående trekk ved innspillsrunden er at tilbakemeldingene fra lærerne og skolene er langt mer positive enn tilbakemeldingene fra akademia og organisasjonene.

– Vi ser at lærerne og skolene overveiende er glade for forslagene om å gjøre fagene mer utforskende og praktiske, og de støtter prioriteringene vi har gjort, mens akademia og interesseorganisasjonene naturlig nok er opptatt av å ivareta sine fagfelt. Men nå er det skolefagene vi fornyer, ikke vitenskapsfagene, derfor har vi ment at det er ekstra viktig å lytte til de som står i dette i det daglige og jobber med elevene, sier Skillinghaug.

Hun minner om at fagfornyelsen kommer fra en erkjennelse av at dagens lærerplaner er overfylte og gir en for overfladisk læring.

– Skolen er den viktigste fellesarenaen vi har, og mange ønsker seg inn i den. Hvert av initiativene er helt legitime og godt begrunnet, men summen truer skolens hensikt og oppdrag, og det er å sørge for at alle barn lærer det viktigste for å beherske samfunnet utenfor, sier Skillinghaug.

Forslaget til kjerneelementer skal nå endelig vedtas av Kunnskapsdepartementet, før arbeidet med de konkrete lærerplanene starter til høsten. De nye og «slankere» fagene skal innføres i skolen neste høst.

(©NTB)