Livsstil

- Falt i honningkrukken

Etter at hun innvandret fra Jugoslavia som 17-åring, har hun tatt hovedfag i informatikk, doktorgrad i matematikk (på Oxford, før fylte 30!) og en MBA på eliteskolen Insead.

seres.jpg

seres.jpg

23. september 2011 - 14:55

- Det tok meg mange år å forstå at jeg hadde falt i honningkrukken, sier Silvija Seres (41), som mener Norge er en av verdens land å bo i hvis man ønsker å kombinere en toppkarriere med familieliv.

I dag er hun bosatt på Hosle i Bærum med sin norske mann og parets tre barn, og bidrar sterkt til å sette Norge som kunnskapsnasjon på verdenskartet.

Hun vokste opp nord i Serbia, som ungarsk minoritet, i det hun i dag beskriver som kremkommunismen.

- Man vil nesten ikke tro det etter disse forferdelige krigene, men barndommen i Vojvodina var faktisk veldig bra. Selv om vi tilhørte en minoritet, hadde jeg alltid følelsen av å bli respektert. Det florerte riktignok med vitser om de ulike folkeslagene i området, men tonen var alltid kjærlig og humøret godt, forteller hun.

- Når man promoterer Norge, snakker man veldig mye om flott natur, men for å tiltrekke flere flinke folk fra utlandet mener jeg vi burde kjørt mer corporate employer branding på norsk livskvalitet. Hadde flinke karrierekvinner i andre land visst hvor godt liv de kunne hatt i Norge, ville vi fått inn mange flere verdifulle ressurser. Norge har dessuten likestilling på mange plan og en genuin forståelse av demokrati. Det gjør Norge til et utrolig sunt og attraktivt samfunn, mener hun.

- Fordel å være annerledes

Og sammenligningsgrunnlaget til Seres er bredt nok: Hun har bodd syv år i Oxford, samt kortere perioder i Frankrike, Singapore, Kina, USA og Saudi-Arabia.

Selv om hun med årene nærmest har blitt en mester i å bevege seg uanstrengt mellom land, kulturer og institusjoner, var overgangen fra hovedfagsstudiene på Blinderen til doktorgradsstudiet i Oxford ganske heftig.

- Konkurransen i Oxford var mye tøffere enn i Norge. Men det var også der jeg for første gang begynte å legge merke til at det er en fordel å være annerledes. Jeg jobbet jo med disse supersmarte folka, og det jeg merket, er at jeg var god til å formulere et budskap som var publiserbart og som tiltrakk seg penger og oppmerksomhet. Blant annet var jeg med å bygge opp et institutt for videregående studier rettet mot næringslivet som ble en stor kommersiell suksess, noe som ikke er vanlig i Oxford. Det er jo en litt sånn Harry Potter-verden med sorte kapper, Senior Common Rooms, High Tables og butlere - og det er dessuten en mannssjåvinistisk verden. Det første de sa til meg da jeg kom inn som nybakt Prize Fellow i Senior Common Room, var: "Are you the required pair of breasts?"

- De kjørte ganske hardt på, medgir Seres.

- En veloppdratt engelsk pike ville antagelig bare ha spøkt bort en slik kommentar, og det var antagelig det jeg først prøvde på, for du skal ikke være altfor kontroversiell der. Men jeg tenkte at: Søren heller! Jeg dro derfor frem den østeuropeiske og norske bakgrunnen min og tillot meg å være veldig direkte tilbake. Da hadde vi det veldig gøy!

Foreldrene stilte strenge krav

Vel tilbake i Norge, etter å ha fullført MBAen på Insead, jobbet noen måneder med å bygge opp det første kvinneuniversitetet i Saudi-Arabia samt hatt et arbeidsopphold i Silicon Valley, hvor hun jobbet sammen med hjernene bak søkemaskinen Alta Vista - i en tid da nabobedriften Google kun hadde 17 ansatte - var hun med sin super-CV likevel ikke attraktiv i det norske arbeidsmarkedet. Hva det skyldtes?

- Jeg prøvde antagelig steder som var litt for konservative. De så at jeg hadde potensial, men de skjønte nok ikke hvordan jeg tenkte og så på det som høy risiko. Jeg scoret ganske høyt på kompetanse og vilje, men de var skeptiske til om jeg kunne bli en god del av teamet og om de ville trives med meg i lunsjen. Jeg kunne ikke dra de riktige spøkene, le på de riktige stedene. Heldigvis fikk jeg hjelp av hodejeger Lars Esholdt. Han så meg.

I dag er Seres, etter å ha hatt toneangivende stillinger i Fast og Microsoft, et av de heteste navnene på hodejegernes lepper. Hun er styremedlem i blant annet Statkraft, Aschehoug, Norsk Tipping, DB Medialab, Camo, Norman og Geoknowledge. Hun brenner for teknologibedrifter med fokus på innovasjon, og for internasjonal kommersialisering av nye teknologier.

- Foreldrene mine har satt strenge krav til mine akademiske resultater, men de og min søster har alltid støttet meg. Fokuset på læring har gjort at jeg kan mye om teknologi og fort kan lære mer. Dessuten er jeg fleksibel og har fått med meg den svarte humoren og selvironien fra Jugoslavia. Jeg setter enorm pris på tryggheten og de mange muligheter som Norge gir, og jeg forsøker mitt beste for å gjøre noe nyttig med disse mulighetene. Noe av det viktigste jeg har lært i Norge, er å utfordre etablerte sannheter og autoriteter. Det var det få som turte i Jugoslavia. Det tok meg flere år, men gjennom min mann, barn og venner har jeg lært å forstå og elske Norge, og jeg er blitt enormt stolt av dette landet.

Les også: Holder stø fokus på olje