Næringsliv

Pensjonssparing

Storebrand har svartelistet 182 selskaper

Storebrand vil skille seg ut med å fokusere på bærekraft. Slik som oljefondet også gjør. Men gir det en målbar meravkastning?

Storebrand - Foto: Scanpix

Storebrand - Foto: Scanpix

Artikkel av: Stein Ove Haugen
7. juli 2017 - 09.29

Storebrand differensierer seg på bærekraft når de skal friste nye kunder til å spare i fond, aksjer og til pensjon i Storebrand.

I løpet av høsten vil dette også gjelde for de nye tilbudene; Aksjesparekonto og Individuell pensjonssparing (IPS).

Store penger - lang svarteliste

På vegne av kunder forvalter Storebrand verdier for rundt 600 milliarder kroner, og bærekraft er et stikkord for selskaper/aksjer det investeres i.

Bærekraftige investeringer innebærer blant annet at 182 selskaper og obligasjoner i 26 land er svartelistet. Det er såkalte miljøverstinger, selskaper innen tobakk, kontroversielle våpen og selskaper med lav bærekraftsrating. 

- Dere har svartelistet for eksempel Airbus, Boeing, Rolls Roys,Volkswagen, Hewlett Packard og Walmart. Hva er det disse selskapene har gjort som gjør at dere har svartelistet dem?

- Selskapene Airbus Group, Boeing, og Rolls Roys Holdings er alle utelukket på atomvåpen-kriteriet vårt, altså at de produserer viktige deler som blir brukt i atomvåpen. Volkswagen er utelukket på miljø-kriteriet vårt, på bakgrunn av utslipps-skandalen de har hatt. Hewlett Packard er utelukket på vårt kriterium for menneskerettigheter, ved å levere systemer til det israelske militæret til bruk i okkupert Palestinsk territorium. Walmart er også utelukket på kriteriet om menneskerettigheter, da med utgangspunkt i at de er dømt i USA for å bryte ILO-konvensjoner spesielt i forhold til retten til å organisere seg og avlønning av egne ansatte, forklarer Harald Martens Holm, kommunikasjonssjef bærekraft og rådgiver for konsernsjefen i Storebrand, i en epost til Hegnar.no.

- Petrobras?

- Petrobras er utelukket på bakgrunn av korrupsjons-saken som har vært.

- Gazprom og Petrochina er også svartelistet. Kan Statoil, ExxonMobil, Chevron og Shell være i faresonen? 

- Jeg kan dessverre ikke uttale meg om selskaper som eventuelt måtte være i faresonen, men det viktige for oss er nødvendigvis ikke å utelukke selskaper men å få til en endring hos de. Vi ser for eksempel at Statoil viser positive signaler om å vri sin virksomhet, og da vil vi heller oppmuntre de til det heller enn å utelukke de, svarer Martens Holm.

Slik foregår det

- Hvilke kriterier følges og hvordan kommer dere frem til konklusjonen som vipper selskaper over på svartelisten.

- Utelukkelseslisten er en av metodene vi jobber med bærekraft i forvaltningen. Vi har en streng liste, der vi utelukker litt over 7 prosent av investeringsuniverset. Allikevel er utelukkelseslisten bare en del av det vi gjør. De siste årene har vi jobbet mye med å ta frem en mer avansert bærekraftsanalyse, der vi analyserer de 2.500 selskapene vi kan investere i, ut fra ulike bærekrafts-parametere. Det ligger mellom 100 og 300 datapunkt per selskap i denne analysen, så den er rimelig omfattende.

Beslutningen om utelukkelse tas i noe vi kaller "investeringsutvalget". Der samles det 6-7 personer fra ulike deler av selskapet vårt. De får utelukkelses-caser presentert anonymt, og faglig begrunnet, og deretter tas det en beslutning på om selskapet skal utelukkes eller ikke av den gruppen. 

- Hvor mange hos dere jobber med dette?

- Vi har et analyseteam på seks personer som jobber dedikert med bærekraftsanalysen vår. Disse sitter i kapitalforvaltningen, og jobber kun med dette. Grensene trekkes med bakgrunn i internasjonale lover og konvensjoner. I en slik vurdering er videre risiko viktig for oss. Dersom det har skjedd en hendelse som er i brudd, så er det helt sentralt for oss å se på sannsynligheten for at det skal skje igjen. Dette er et viktig element i beslutningsgrunnlaget.

- Gir dette en meravkastning i deres fond?

- Når vi kun ser på utelukkelsene er det sånn at vår metode gjør at vi unngår å tape penger på de selskapene vi utelukker. På den andre siden kan vi ikke si at det gir meravkastning. Årlig kommer det artikler om andre forvaltere som har tapt på å utelukke tobakk, våpen, osv. Dette unngår vi ved å re-investere på en smart måte, slik at vi ikke taper penger ved å utelukke 7 % av investeringsuniverset vårt.

Han legger til at utelukkelser er en litt gammeldags måte å se på bærekraft på.

- Nå handler det mer om hvordan man bruker bærekrafts-informasjon for alle selskapene man investerer i, og systematisk flytter penger inn i mer bærekraftige selskaper. Her har vi for kort historikk til å si noe statistisk signifikant om meravkastning, men vi ser foreløpig gode tall. Mer og mer forskning underbygger denne metoden, og vi mener at denne måten å jobbe med bærekraftige investeringer er med på å skape meravkastning.

- Hvordan måles en eventuell meravkastning?

- Man måler dette på akkurat samme måte som man har gjort tidligere – ved å sammenlikne fondene mot tilhørende referanseindeks, avslutter Martens Holm.