Næringsliv

Økonomer savner inflasjonen

Er renteøkningen i fare?

Bergen. Foto: Odd Steinar Parr/Hegnar.no.

Bergen. Foto: Odd Steinar Parr/Hegnar.no.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
11. juni 2018 - 10.35

Dagens tall fra SSB viste en kjerneinflasjon (KPI-JAE) på 0,2 prosent i mai.

På årsbasis var kjerneinflasjonen 1,2 prosent, ned fra 1,3 prosent måneden før.

Konsensus pekte ifølge vår makrokalender mot 1,4 prosent i mai.

- Ukomfortabelt lavt

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets påpeker at dette er godt under Norges Banks prognoser - 1,6 prosent kjerneinflasjon på årsbasis. Han hadde selv sett for seg 1,5 prosent.

Etter å ha gravd seg ned i tallene, finner Gonsholt Hov at prisene på flybilletter isolert sett trakk inflasjonen opp, men mye mindre enn ventet.

- Videre var matprisene nesten uendret i mai. Gitt den solide oppgangen for 12 måneder siden, falt årsveksten i matprisene kraftig i mai. Dette var nøkkelen til at kjerneinflasjonen falt, skriver han i en oppdatering.

Ifølge seniorøkonomen fortsetter kjerneinflasjonen å ligge «ukomfortabelt lavt» i forhold til Norges Banks estimater.

- Dette er ikke et uvanlig mønster å se. Siden september 2016 har kjerneinflasjonen snittet rundt 0,3 prosentpoeng under sentralbankens kortsiktige estimater. Unødvendig å si; slik er det denne gangen også. Mens vi fortsatt tror Norges Bank vil heve styringsrenten i september, på bakgrunn av en sterkere økonomi, er den isolerte effekten av svak inflasjon en nedjustering av rentebanen, fortsetter han.

- Som regnet på Vestlandet

Sjeføkonom Jørgen Gudmundsson i Sparebanken Vest skrev i sin morgenrapport mandag (før tallene ble sluppet) at «inflasjonen er som regnet på Vestlandet - borte vekk».

På årsbasis er kjerneinflasjonen enda svakere enn han hadde sett for seg (1,3 prosent).

- På kort sikt vil inflasjonen være lavere enn Norges Bank har lagt til grunn, og bidra til å dempe oppgangen i renten. På lengre sikt kan det være at det er de innenlandske drivkreftene som vil prege inflasjonen fremover. Hvis kronen styrker seg fremover, vil det bidra til svakere importert prisstigning, skrev Gudmundsson.

- Når bedriftene på Vestlandet melder om økt knapphet på kvalifisert arbeidskraft kommer gjerne lønnsveksten (som regnet) diltende etter. Det fører til økte kostnader, som i stor grad veltes over til forbrukeren - og dermed konsumprisene. Blir oppgangskonjunkturen sterkere, får vi høyere inflasjon lengre frem, fortsatte sjeføkonomen.