Personlig økonomi

- Politikere bør applaudere børsfall

- Er risikoen usynlig for investor, kommer boblene, sier forvalter.

Espen Seidel. Foto: Peder Klingwall, VizPro.

Espen Seidel. Foto: Peder Klingwall, VizPro.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
11. juli 2017 - 15.35

Kombinasjonsfondet Finansco Dynamisk Aktivaallokering (FDA) falt 0,4 prosent i juni.

Fondet gjorde det dermed litt svakere enn referanseindeksen (se lenger ned i saken), som falt 0,1 prosent.

FDA ligger på etterskudd også hittil i år, med 4,9 vs. 5,1 prosent.

Over 12 måneder leder fondet med 15,9 prosent avkastning, mot 11,2 prosent for referansen.

Over tre år har FDA steget 30 prosent (ca. 9,1 prosent i snitt per år), mens referanseindeksen er opp 33,1 prosent i samme periode (ca. 10,0 prosent i snitt per år).

Russiske aksjer til bunns

Siden oppstarten 5. juli 2012 har fondet lagt på seg 61,5 prosent (ca. 10,1 prosent i året), mot 69,1 prosent (ca. 11,1 prosent i året) for referansen.

- Overraskende svak utvikling i oljeprisen fortsetter å tynge aksjemarkedene i oljeeksporterende land, og russiske aksjer ligger igjen i bunnen av avkastningstabellen. Usikkerheten i energisektoren har også spredd seg til obligasjonsmarkedet, og Storm Bond Fund noterte sin første negative måned på svært lenge. Helsesektoren gjorde et markant byks på nyheter om reform i det amerikanske markedet, og ligger på toppen av tabellen sammen med japanske aksjer, skriver forvalter Espen Seidel i juni-rapporten.

Fondets beste enkeltinvestering i perioden var UBAM Japan Verdi, som steg 3,9 prosent i juni. Nærmest kom Sector Helse Verdi, med 2,4 prosent oppgang.

East Capital Russland var periodens svakeste investering, etter et fall på 4,3 prosent. Storm Bund Fund markerte seg også negativt, ved å falle 1,1 prosent.

- Nedturene disiplinerer

Seidel benytter juni-rapporten til en oppsummering av de fem første årene i fondets levetid. Han innrømmer at det ikke har vært enkelt å være forvalter i de globale markedene i denne perioden.

- Mark Twain skal ha uttalt: «History doesn’t repeat, but it does rhyme.» Likevel vil vi tørre å påstå at de siste fem årene ikke rimer med noe vi har sett i historien tidligere. 35 år gamle trender har blitt brutt, lærebøker har måttet skrives om, og politikerne har trodd de kan kontrollere markedene, skriver han.

- Markedene har i stor grad vært preget av etterdønningene etter finanskrisen. Forvaltning tuftet på sunn fornuft og empiri har blitt overkjørt av en enorm politisk vilje til å stabilisere et system som er iboende ustabilt, legger Seidel til.

Han legger ikke skjul på at han gjør som folk flest når noe er galt: skylder på politikerne.

- Det er en politisk misforståelse at nedturer i markeder er en uting. Markedets robusthet og integritet er en direkte konsekvens av usikkerheten rundt fremtidig prisutvikling. Nedturene er det eneste som disiplinerer investorer fra å bli spekulanter, og å ta hinsides mye risiko. Et marked i tilsynelatende evigvarende oppgang vil tiltrekke seg for mange spekulanter, beskriver forvalteren.

- Åpenbar risiko, i form av stadig uforutsette korreksjoner, er det eneste som kan tøyle spekulasjonen, fortsetter han.

- Lett offer for selvbedrag

Seidel trekker linjene tilbake til subprime-epoken i USA.

- Anno 2006 kunne nylig ankomne immigranter i USA kjøpe flere lånefinansierte leiligheter. Med minimumslønn var det åpenbart at lånene aldri kunne bli nedbetalt og betjeningsevnen forutsatte fortsatt prisoppgang. Både banker og spekulanter ble forlokket til å tro at siden markedet hadde steget mye og jevnt de siste 10 årene, ville så også skje de påfølgende årene, skriver han.

Ifølge forvalteren var politikken i årene før finanskrisen preget av økonomenes nye oppfinnelse: «the great moderation».

- Dette var en økonomisk politikk som skulle eliminere uønskede svingninger i økonomien. Derigjennom ble også risikoen i finansmarkedene kraftig redusert, og avkastningen økte. En slik politikk er vanskelig å motstå, spesielt med et faglig alibi gitt av nobelprisvinnere og sentralbanksjefer, skriver Seidel.

- Det ligger i vår natur å streve etter begge målsetninger (høy avkastning - uten risiko, red.anm), og vi blir lett offer for selvbedrag. (...) Fremtiden er usikker, og det innebærer risiko som verken politikere eller finansakrobater kan eliminere, fortsetter han.

- Bør applaudere nedturer

Hvis den underliggende risikoen ikke er synlig for investorene, er konsekvensen gjerne at finansbobler dannes.

- Kunstig stabilitet er bare en måte å utsette og samle opp risiko til et senere tidspunkt, og da må det gjerne betales med renter, skriver Seidel.

Problemet er ifølge forvalteren at koblingen mellom risiko og avkastning brytes.

- Store banker tillates å ta mye risiko og tjener mye penger på dette når det går bra. Går det skikkelig dårlig, vil myndighetene trå inn og redde bankene fordi de utfører en samfunnskritisk funksjon, skriver han.

Seidel mener politikere og sentralbanksjefer bør applaudere volatilitet og nedturer.

- Konkurser og muligheten for tap er det som holder idiotien i sjakk. Uten risiko sprer idiotien seg som en farsott, og finansbobler blåses opp. Finanskrisen viste at i verste fall kan slike bobler true stabiliteten i det globale finanssystemet, og ha dramatiske konsekvenser for et lands økonomi, forteller Seidel.

- Mye går i riktig retning

Forvalteren øyner dog at noe bedring er på gang.

- Mye går i riktig retning. Etter flere år med massiv pengetrykking og tidvis negative renter, er vi på vei mot en form for normalisering. Hvis rentenivået kommer opp og sentralbankene slutter å kjøpe obligasjoner i markedet, ligger forholdene til rette for friere markedsbevegelser som vil gagne fundamentalt orienterte investorer, skriver han.

- Imidlertid kan man ikke forvente den samme høye avkastning de neste fem årene som vi har sett de siste fem årene. Alt i alt er vi optimistiske til markedets utvikling, mer svingninger og lavere avkastning er det vi trenger for å kunne høste god risikojustert avkastning på lang sikt, konkluderer Seidel.

60/40 i aksjer/renter

Vi minner om at FDA er et såkalt fond-i-fond som investerer i både aksjer og renter.

Det vil si: Seidel plukker aksje- og rentefond forvaltet av andre.

Fordelingen mellom aksjer og renter varierer, men referanseindeksen er 60 prosent aksjer (MSCI World - verdensindeksen) og 40 prosent renter (ST1X - norske 3-måneders statsobligasjoner).

Ved utgangen av juni hadde porteføljen omtrent samme fordeling.

Seks fond er investert i Norge, det vil si Holberg Likviditet, DNB Obligasjon, Storm Bund Fund, Holberg Kreditt, Pareto Investment Fund og Holberg Norge.

Førstnevnte var porteføljens største post med 12 prosent vekt.

I tillegg består porteføljen av ti fond som investerer utenlands.

Av disse har Henderson Euroland USDh størst vekt, med sine ni prosent.