Personlig økonomi

Hegnar: Et grotesk forslag

Trygve Hegnar tar for seg det han kaller et «groteskt og skadelig» forslag.

Trygve Hegnar. Foto: Iván Kverme, Finansavisen

Trygve Hegnar. Foto: Iván Kverme, Finansavisen

Artikkel av: Trygve Hegnar
31. desember 2017 - 09:22

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen torsdag 28. desember 2018:

Pressen (inkludert Finansavisen) har i det siste vært mye opptatt av velstående arvinger, selv om det hører til unntakene at det er noe spesielt i hva de gjør eller sier. De har bare arvet.

Men arv er ikke noe som bare angår de rike. I de fleste familier blir arv et spørsmål når boliger, hytter, innbo og andre formuesgoder skal arves. Og et viktig tema for mange av våre lesere er arv av selskaper som driver næring.

Alt dette ble enklere da den nåværende regjeringen fjernet arveavgiften. Det ble lettere å arve næring, og hardhendt beskatning av hus og hytter forsvant (arvegrunnlaget skulle være markedspris). For staten betød det lite. Arveavgiften innbrakte under 2 milliarder kroner årlig.

Dagbladet (eller dets kommentatorer) har tidligere tatt til orde for en hardere beskatning av eiendom (mange vil det), og nå er tiden kommet til arv, som kommentator Ola Magnussen Rydje skriver er «blodig urettferdig.»

Rydjes argument er at «fordi arv er flaks, bør mottaker kompensere for det.»

Dette pakkes inn i SV-retorikk som dette: «Fordi penger kan omsettes til politisk makt og påvirkning, kan nedarva privilegier gi en uforholdsmessig stor innflytelse på samfunnsutviklingen. Fordi de rike som regel bare blir rikere, vil de også forbli der. Når valgene de tar i så stor grad også påvirker oss andre, er makten de blir født med og forvalter av interesse for samfunnet.»

Det tror vi barn som arver en liten hytte, bolig, bil eller bankkonto fra sine foreldre, neppe tenker mye på.

Fordi 80 prosent av befolkningen bor i egen bolig, blir nettopp denne arven stadig viktigere i takt med (over tid) stigende boligpriser, men det er nettopp derfor det ikke så opplagt at »det er en viktig drivkraft bak de økende økonomiske forskjellene i Norge. Og verre vil det bli når formuene sekstiåtterne (det er oss, det) sitter på, skal fordeles» (Dagbladet/Rydje).

De fleste arver jo noe fra bolig.

Dagbladets kommentator Ola Magnussen Rydje lanserer et forslag som er så groteskt og skadelig at det neppe kan ha vært diskutert på toppnivå i avisen. Det heter: «En avgift som skattlegger arv som inntekt, er en svært god start. Det vil faktisk være den mest rettferdige skatten vi har.»

Da må vi minne om at store deler av arven, enten det er hus, hytter eller aksjer, i så fall vil bli beskattet med nærmere 50 prosent. Det vil være rene konfiskeringen av formuesgoder som allerede har vært beskattet. Da kan vi snakke om noe som er «blodig urettferdig.»

Arv av næringsvirksomhet (selskaper) vil bli praktisk talt umulig. Arvingene må stille i kø i banken for å låne penger til skatten, og bankene vil vel stort sett si nei. Halvparten av verdiene skal overføres til staten.

Å kalle det «den mest rettferdige skatten vi har», er bare latterlig og useriøst.