Politikk

Hegnar: Maset om boligspekulasjon

Trygve Hegnar. Foto: Iván Kverme, Finansavisen

Trygve Hegnar. Foto: Iván Kverme, Finansavisen

Artikkel av: Trygve Hegnar
7. juli 2018 - 23.30

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen onsdag 4. juli 2018

SVs stortingsrepresentant og finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, er svært aktiv for tiden, og forleden gikk hun ut med et godt og pedagogisk innlegg om nødvendigheten av produktivitetsvekst og behovet for flere roboter, men dagen etter var det en større artikkel (i VG) om boligmarkedet, og der var det de gamle SV-slagordene om de fæle spekulantene.

Utgangspunktet er, som de fleste etter hvert har fått med seg, at det er en ganske god balanse i boligmarkedet. Enkeltpersoner og profesjonelle utbyggere bygger etter behov og solgte kontrakter. Akkurat nå ser det ut til at tilbudssiden kan øke en del, men ikke mer enn at boligprisene stiger mer enn ventet.

Fire av fem husholdninger bor i egen bolig og selv i aldersgruppen mellom 25 og 35 år har en fjerdedel egen bolig. Et visst leiemarked vil det alltid være, fordi noen bare skal bo fast i en kortere periode, studenter vil som oftest leie, man ønsker ikke å eie og livssituasjonen (skilsmisse, ekteskap eller økonomiske problemer) kan gjøre leie fornuftig og nødvendig. Alt dette har vi i Norge.

Så er det slik at det alltid er noen som ønsker seg en bolig de ikke har råd til, og finansieringen er ofte en flaskehals. Vi har alle vært der. Selv med en boligforskrift, som klart er begrensende, går det som regel bra. Selv foreldre bidrar hvis de kan (sjokk og gru).

Til dette sier Kaski at «det er et økende problem at folk med formue plasserer pengene sine i boligsektoren istedenfor å skape jobber.»

Ikke er det kapitalmangel i Norge for sunne ideer og bedrifter, og det er helt useriøst å hevde at folk som kjøper egen bolig, heller burde satset på næringslivet og jobber. Bankene får ta seg av det.

Kaski mener at «bolig er blitt et spekulasjonsobjekt» og hun er sterkt kritisk til at «de med arv eller formue kjøper bolig nummer to, tre eller fem for å leie den ut. Boligmarkedet fungerer godt - svært godt - for noen få.»

Men hvis vi i det hele tatt skal ha et leiemarked, og det må vi, så er det selvfølgelig noen som må eie dem. Man må ikke, som investoren Ivar Tollefsen, eie 80.000 leiligheter i Norge og Sverige, det er flott med en eller to ekstra hvis man har råd til dette. Vi vil ikke kalle Tollefsen en spekulant, men en dyktig investor, og investerer man i en sekundærbolig er heller ikke dette en spekulasjon.

Selvfølgelig spør også Kaski om hva som skjer «når renta stiger?» og det er et viktig spørsmål som vi forsøkte å gi svar på forleden. Det er, slike vi ser det, liten grunn til å bekymre seg over plagsomme renteøkninger de neste årene.

Men gjeldsgraden i Norge, makroutsiktene fremover, behovet for å støtte enkeltpersoner eller grupper (f.eks. studenter), bankenes vilje og evne til å låne ut og kommuners vilje til å skaffe billige tomter (gjelder ikke Oslo og de store byene) hvor det er tomter nok, spiller inn.

Alt dette må vi tenke på og sette i den rette sammenheng. Men folket er ikke blitt spekulanter fordi de har klart å komme seg inn i boligmarkedet.

Det har, for de fleste, vært deres beste pengeplassering. Og vil nok fortsatt være det.