Politikk

Trygve Hegnars leder i Finansavisen

Hareide kledd av

Løftebrudd er vel like ille som svik?

KrFs leder, Knut Arild Hareide møter lokalpolitikere, fylkespolitikere, sentralstyremedlemmer, partimedlemmer og støttespillere for å diskutere retningsvalget KrF står foran på Kristen videregående skole Trøndelag. (KVT) Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

KrFs leder, Knut Arild Hareide møter lokalpolitikere, fylkespolitikere, sentralstyremedlemmer, partimedlemmer og støttespillere for å diskutere retningsvalget KrF står foran på Kristen videregående skole Trøndelag. (KVT) Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

Artikkel av: Trygve Hegnar
21. oktober 2018 - 00.17

Dette var var Trygve Hegnars leder i Finansavisen torsdag 18. oktober 2018

I en større artikkel i VG («helomvendingen») blir KrF-leder Knut Arild Hareide fullstendig avkledd. I en serie med intervjuer og uttalelser i august og september i fjor gjør han det klart at det er Erna Solberg han vil ha som statsminister.

Et par eksempler: «Jeg tror at et parti som peker på Erna Solberg som vår statsminister, så vil aldri velgerne forstått om vi hadde fjernet henne etter valget». Og: «Erna Solberg er vår statsministerkandidat. Vi kan ikke da…Vi går ikke til valg for å sette inn Jonas Gahr Støre. Folk ser at det vil være rart når vi har gått til valg med Erna Solberg som statsminister, om noe av det første vi skulle gjøre var å sette inn Jonas Gahr Støre som statsminister».

Det er mye mer, og i intervju etter intervju under forårets valgkamp lover Hareide velgerne at en stemme på KrF vil være en stemme på Erna Solberg som statsminister.

Vi skal ikke nok engang vise til svik og bibelhistorien. Det holder i grunnen lenge at både lederen i KrFU, Martine Tønnessen, og tidligere parlamentarisk leder, Hans Olav Syversen, beskylder Hareide for «løftebrudd».

Vi vet også at Knut Arild Hareide gjennomførte venstresvingen uten å ha ryggdekning i stortingsgruppen og at flertallet i partiledelsen var imot venstresvingen.

Likeledes tok Hareide sitt valg før budsjettet for 2019 var lagt frem, slik at det ikke forelå en spesiell sak eller stridstema som kan forsvare helomvendingen og løftebruddet akkurat nå.

Et komisk element er at KrF i de første dagene etter Hareides valg var stolt av at det kom mange nyinnmeldinger til partiet, som angivelig ønsket og støttet en venstredreining, mens det nå ikke er så morsomt fordi det viser seg at mange nå melder seg inn i partiet (totalt antall nyinnmeldinger er cirka 2.000) for å få Hareide og partiet tilbake i den borgerlige folden.

Avgjørelsen får vi den 2. november, og det er da et par vanskelige spørsmål.

For det første om Knut Arild Hareide kan fortsette som partileder hvis flertallet sier nei til venstresvingen. Hareide selv mener åpenbart ja, men det kan være å overvurdere seg selv.

Hvis flertallet av delegatene vil inn i en regjering med Erna Solberg, må Hareide også inn i regjeringen, og det blir nesten en komedie når Hareide helst vil ha Jonas Gahr Støre i stats­ministerstolen.

Flertallet på landsmøtet kan også vedta at partiet ikke skal gå inn i Solberg-regjeringen, det vil si at partiet fortsetter som i dag, men også det gjør Hareides posisjon vanskelig.

Dagen etter valget i fjor sa Hareide: «Vi sa veldig tydelig til velgerne, før valget, at en stemme på KrF er en stemme til Erna Solberg som statsminister, for en sentrum-høyre-regjering. Men når vi peker på Erna Solberg, så forplikter det oss og etter valget, selv om det ikke blir den regjeringen som vi ønsker.»

Det var Knut Arild Hareides løfte.

Han burde derfor gå av som partileder helt uavhengig av landsmøtevedtaket den 2. november.

Løftebrudd er vel like ille som svik?