Politikk

Underhuset tar mer kontroll over brexitprosessen

Det britiske Underhuset vedtok mandag kveld at parlamentarikerne skal stemme over alternativer til Theresa Mays brexitavtale.

Foto: UK Parliament/Mark Duffy via AP

Foto: UK Parliament/Mark Duffy via AP

Artikkel av: NTB
26. mars 2019 - 05.57

Ved å si ja til et endringsforslag i brexitprosessen vedtok de britiske folkevalgte at de skal holde flere såkalte indikative avstemninger der de kan lodde stemningen og sin mening om alternativer til brexit. Disse avstemningene skal etter planen holdes onsdag.

Flere avstemninger

De nye avstemningene lå i ett av flere endringsforslag det ble stemt over mandag kveld. Forslaget ble vedtatt med 329 stemmer mot 302. Ved å si ja til forslaget mandag, har parlamentarikerne tatt mer kontroll over brexitprosessen og gitt seg selv retten til å stemme over andre alternativer enn statsminister Mays upopulære utmeldingsavtale med EU.

Mandagens vedtak er dermed nok et nederlag for den hardt pressede regjeringssjefen. Tre av juniorministrene hennes har trukket seg for å kunne være med på mandagens avstemning og gå mot sin egen sjef.

Regjeringen sier den er skuffet over vedtaket og mener det «forrykker balansen mellom våre demokratiske institusjoner og skaper en farlig og uforutsigbar presedens». Samtidig erkjenner den at onsdagens avstemninger kan bryte den fastlåste situasjonen over brexit, som har vart i flere måneder. May sier hun vil være konstruktiv, men er skeptisk til om den endrede prosessen vil føre til et håndfast resultat.

Kan bli «Norge pluss»

Noe av det politikerne i Westminster kan velge å si sin mening om senere i uken, er om Storbritannia skal stanse hele brexitprosessen og forbli i EU. Parlamentet har allerede sagt nei til Mays avtale to ganger, og Underhusets leder John Bercow har vist til en århundregammel prosedyreregel og sagt at statsministeren ikke får legge fram avtalen enda en gang, med mindre det er vesentlige endringer i den. May erkjente tidligere mandag at avtalen hennes ikke har nok støtte til å bli vedtatt. Samtidig gjentok hun advarselen til motstanderne om at en fortsatt avvisning av avtalen kan føre til en «langsom brexit» der EU-utmeldingen drar ut og i praksis blir utsatt på ubestemt tid.

Ved å kunne ta stilling til andre veier videre i forholdet mellom øyriket og unionen, øker sjansen for en myk brexit der britene blir med i en tollunion eller det som omtales som «Norge pluss».

Utsiktene til en mykere overgang til en fremtid utenfor EU er ventet å bli godt mottatt av unionen. EU-parlamentets brexitkoordinator Guy Verhofstadt skriver på Twitter at det nå er «mulighet for å bygge tverrpolitisk samarbeid på vei mot (...) et tettere fremtidig forhold.

Tidsfristen nærmer seg

Førstkommende fredag er det to år siden britene utløste artikkel 50 om utmelding av EU og i utgangspunktet er det den dagen britenes medlemskap i unionen opphører. EU har sagt ja til en utsettelse til mai, på betingelse av at regjeringen får avtalen godkjent i Parlamentet. Klarer ikke May dette, har hun fått frist til 12. april med å legge fram en ny plan.

I en annen avstemning mandag, ble et forslag som skulle utelukke en utmelding uten en avtale avviste med svært liten margin: 314 mot 311 stemmer.

Blir det ingen utsettelse og ingen avtale, risikerer britene at de innen uken er omme må forberede seg på en såkalt hard brexit. Frykten er at en brå utmelding uten avtale vil være skadelig både for Storbritannia og for EU.

(©NTB)