Tech

Ulovlig fildeling: hjelper ikke å skylde på mor og far

Dersom man bedriver ulovlig fildeling via hjemmets Wi-Fi kan man ikke skylde på familiemedlemmer for å slippe unna straff, ifølge en ny avgjørelse fra EU-domstolen.

Advokatfullmektig Grete Eline Brunsvig, Bing Hodneland Advokatselskap. Foto: Selskapet

Advokatfullmektig Grete Eline Brunsvig, Bing Hodneland Advokatselskap. Foto: Selskapet

Artikkel av: Øystein Byberg / partner Mathias Lilleengen og advokatfullmektig Grete Eline Brunsvig, Bing Hodneland advokatselskap
3. november 2018 - 08.37

Saken

En ny avgjørelse  om ulovlig fildeling fra EU-domstolen i saken mellom det tyske forlaget Bastei Lübbe vs. internettbrukeren Michael Strotzer omtaler ansvar for eget hjemmenettverk. I mai 2010 delte noen en av forlagets lydbøker med en fildelingstjeneste via Michael Strotzers internettforbindelse. Etter at Strotzer nektet å ta ned den ulovlig delte lydboken gikk forlaget til søksmål via det tyske rettsapparatet. 

Det var ikke meg!

Strotzer nektet for at det var han som hadde lastet opp lydboken og pekte på at hans foreldre også hadde tilgang til hans Wi-Fi (selv om han innrømmet at de ikke bruker fildelingstjenester og at de heller ikke hadde tilgang til den aktuelle lydboken).

«Tingretten» i München (Amtsgericht München) konkluderte med grunnlag i tysk rett at siden Strotzers foreldre også hadde tilgang til hans Wi-Fi, kunne ikke han holdes ansvarlig ettersom det ikke kunne bevises at det var han som hadde stått for den ulovlige fildelingen. Forlaget anket avgjørelsen til den tyske «Lagmannsretten».

«Lagmannsretten» (Landgericht München) var av den oppfatning at Strotzer mest trolig hadde delt lydboken selv, men kom til at han ikke kunne holdes ansvarlig ettersom hans foreldre også hadde tilgang til Strotzers Wi-Fi. Forlaget kunne ikke forfølge saken ettersom de etter tysk rett var avskåret fra å grave i hva foreldrene til Strotzer hadde foretatt seg. Dette på grunn av hensynet til beskyttelsen av familielivet, som i likhet med personvernet er strengt beskyttet i Tyskland.

 «Lagmannsretten» sendte dermed saken videre til EU-domstolen. Spørsmålet var om man i kraft av nasjonal lovgivning kan frikjenne en eier av en internettforbindelse fra overtredelse på opphavsrettens område på det grunnlag at vedkommende kan vise til at andre (for eksempel familiemedlemmer) hadde tilgang til nettverket uten ytterligere bevis for de andres tilgang og skyld.

Beskyttelsen av familielivet vs. Innehavere av immaterielle rettigheter

EU-domstolen måtte her foreta en avveining mellom hensynet til beskyttelsen av familielivet på den ene siden og beskyttelse av immaterielle rettigheter på den andre, herunder hensynet til at innehavere av immaterielle rettigheter har rett til å se bevis vedrørende IP-overtredelser. Beskyttelse av familielivet er forankret i EU-retten i artikkel 7 i EUs pakt om grunnleggende rettigheter, men opphaveres rett til sine immaterielle rettigheter er forankret i artikkel 17(2). Inngrep i grunnleggende rettigheter krever at inngrepet er fastsatt i lov, er proporsjonalt og at rettighetenes vesentlige innhold fortsatt respekteres. I tillegg, og som EU-domstolen fremhever i sin avgjørelse, må det trekkes en rimelig balanse mellom motstridene rettigheter og friheter. 

Din WiFi = ditt ansvar å vise at det ikke var deg

EU-domstolen konkluderte med at nasjonal lovgivning ikke kan frikjenne en eier av en internettforbindelse fra overtredelse på opphavsrettens område på det grunnlag at vedkommende kan vise til at andre (for eksempel familiemedlemmer) hadde tilgang til nettverket uten ytterligere bevis for de andres tilgang og skyld. Det vil si at dersom nasjonal lovgivning hindrer domstolene fra å kunne innhente bevis relatert til familien til eieren av et Wi-Fi-nettverk som ble brukt til rettsstridig deling av opphavsrettsbeskyttet materiale, og dermed også hindrer at det kan føres bevis foran domstolene for hvem som foregrep den rettstridige delingen, er den nasjonale lovgivningen i strid med EUs krav til en rimelig balanse mellom rettighetene.

Hvordan er det i Norge?

EU-saken tyder på at bevisbyrden etter EU-retten for hvem som har utført den rettsstridige handlingen skal ligge hos eieren av nettverket, når det først er bevist at Wi-Fien ble brukt i strid med opphavsretten.

Tidligere i år avsa Oslo Tingrett en kjennelse som ga rettighetshavere abonnementsopplysninger til IP-adresser  de selv hadde samlet inn som tilhørte mistenkte ulovlig fildelere. EU-domstolens avgjørelser og uttalelser er relevant for Norge og tolkningen av norsk lovgivningen gjennom EØS-avtalen. Det er uvisst i hvilken grad norske domstoler kommer til å vektlegge EU-domstolens avgjørelse, men sett i samhold med kjennelsen fra Oslo Tingrett, gir det et godt utgangspunkt for rettighetshavere skal kunne beskytte sine rettigheter og finne ut hvem som har utført den ulovlige deling.

 Artikkelen er skrevet av partner Mathias Lilleengen og advokatfullmektig Grete Eline Brunsvig, Bing Hodneland advokatselskap DA.