– Norge trenger mer energi og vi trenger det de nærmeste årene. Vindkraft er den mest modne og aktuelle teknologien vi kan bruke. Vind på land har vist seg vanskelig å realisere på grunn av den store motstanden. Da står havvind igjen som det mest realistiske. I tillegg til å gi kraft til Norge vil det også gi landet en ny eksportnæring. Vi har forutsetninger for å eksportere kunnskap og teknologi innen dette feltet. For å kunne gjøre det må vi selvsagt starte med egne prosjekter, sier Nesse.
MÅ STARTE: - EU har som mål å være karbonnøytral i 2050. Havvind er det mest realistiske verktøyet for å oppnå dette, mener Arvid Nesse i Norwegian Offshore Wind. Foto: Carina Johansen/NTB
– Det langsiktige bildet har ikke endret seg. EU har som mål å være karbonnøytral i 2050. Havvind er det mest realistiske verktøyet for å oppnå dette, mener Nesse.
Motstanderne har fått sin egen organisasjon. Bjarne Jensen er leder av Motvind Norges havvindutvalg:
– Utbyggingen gir enorme arealbeslag, samtidig som vi har et svært tynt kunnskapsgrunnlag om konsekvensene for fugl og fisk. Vi kan stå overfor en gigantisk utbygging som ikke gir en eneste arbeidsplass til Norge.
Det er også en utbygging som vil kreve svært store subsidier. Regjeringen har sagt 23 milliarder kroner. Men her er det viktig å merke seg at dette skal inflasjonsjusteres. Det siste vi har fått høre er at en slik havvindpark tidligst kan stå ferdig i 2032/2033. Det betyr i praksis 40 prosent kostnadsøkning, men en normal inflasjon og da er vi over 30 milliarder kroner. Det blir verdens dyreste strøm fra Sørlige Nordsjø, hevder Bjarne Jensen.
Han får svar fra Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Lars Haltbrekken (SV) er enig i at subsidienivået er høyt. Det betyr ikke noe annet enn at aktørene nå må ta sin del av dugnaden.
– Vi har gitt veldig gunstige rammevilkår. Nå må næringslivet komme på banen og ta sin del av ansvaret. Vi trenger mer fornybar kraft og vi må utvikle vindkraft til havs som en del av energimiksen.
PÅ TIDE Å KOMME IGANG: Nå må næringslivet ta sin den av dugnadsjobben, mener Lars Haltebrekken (SV). Foto: Terje Pedersen/NTB
Nikolai Astrup (H) er medlem av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget og er også bekymret for at det ikke vil komme bud.
– Signalene i forkant har ikke vært spesielt positive, sier han.
– Når Regjeringen har valgt den løsningen de har valgt, får vi håpe at de lykkes. Det holder heldigvis at én av de fire aktørene kommer på banen. Legger de inn bud får de prosjektet, sier Astrup.
FOR LITE: Nikolai Astrup (H) ville heller hatt hybridkabler. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Han påpeker at Sørlige Nordsjø II er delt i to. Den første fasen er en auksjon om utvikling av 1,5 GW strøm til det norske fastlandet. Den andre fasen kan bli en hybrid løsning (1,5 GW) som leverer strøm til både Norge og Europa. Delingen kan ha vært en tabbe.
– Jeg har mer tro på en større utbygging med hybridkabler. Det ville gitt en helt annen økonomi for utbygger, enn en mindre utbygging med kun kabler til Norge. Det ville økt mulighetene for å få gjennomført prosjektet.
– Lars Haltbrekken mener aktørene i næringslivet nå må vise ansvar og være med på dugnaden, slik at Norge kommer i gang med havvind? Er du enig?
– Næringslivet driver ikke med dugnad. Det er ingen som kan utvikle et slikt prosjekt uten at det er sannsynlig at det går i pluss.
Konsernsjefen i Norconsult frykter at mangel på bud kan gi havvind motvind:
– For motstandere av havvind vil nok mangel på bud oppfattes som et entydig signal om at havvind er for dyrt og at Norge derfor har valgt feil strategi med den konsekvens at vi bør finne andre løsninger for ny elektrisitetsproduksjon eller spare mer strøm. Samtidig er det verdt å merke seg at 2023 ble et bunnår for ny kraftproduksjon i Norge, blant annet som et resultat av at konsesjonsprosessen for vindkraft på land ble satt på vent i 2019.
Egil Hogna mener det er sikkert at kostnadene vil synke kraftig;
– Det har vi sett innenfor sol- og vindkraft på land, og teknologien kommer til å stå på egne ben. Det er verdt å merke seg at én rotasjon av en moderne havvindturbin allerede produserer nok strøm til å forsyne huset ditt en hel dag.
Uten investeringer og subsidier til havvind i den fasen vi er inne i nå, risikerer Norge et bekymringsfullt kraftunderskudd, og vi blir hengende bak klimamålene vi har forpliktet oss til. I tillegg blir Norge akterutseilt i kampen om å skape en ny industrimulighet med stort eksportpotensial, mener Hogna.
Norconsult har vært rådgiver for to av grupperingene som kanskje kommer til å by i auksjonen.
Regjeringen har ambisjon om å tildele områder for 30 GW havvindproduksjon i Norge innen 2040. Nå skal det for første gang gjennomføres konkurranse om prosjektområder for fornybar energiproduksjon til havs på norsk kontinentalsokkel. Områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II blir de første områdene som lyses ut. Sørlige Nordsjø II ligger sør i Nordsjøen, nær grensen til Danmark. Utlysningen ble gjort våren 2023. I november var fristen for prekvalifisering. Mandag 18. mars holdes auksjonen.
Fem grupperinger var kvalifiserte til å by, en av disse har trukket seg. De fire konsortiene som står igjen er:
- Aker Offshore Wind, BP og Statkraft
- Equinor og RWE
- Shell, Lyse og Eviny
- Ventyr
Slik foregår budgivningen. Klokken 09.00 mandag morgen starter auksjonen, som varer i 40 minutter. Det er en såkalt åpen, engelsk auksjon, som betyr at aktørene vil by lavere og lavere bud helt til én står igjen. Bud gis i øre/kWh. Kommer det et nytt bud i løpet av de siste ti minuttene vil auksjonen forlenges etter gitte regler, med stopp kl 18.
Det vinnende budet vil gi utgangspunktet for en toveis differansekontrakt med den norske stat for statsstøtte, ifølge Europower.
Startskuddet har gått
Equinor har allerede tyvstartet Norges havvind-eventyr. I august i fjor ble Hywind Tampen offisielt åpnet av kronprins Haakon og statsminister Jonas Gahr Støre.
Prosjektet består av elleve flytende vindmøller med en samlet kapasitet på 88 megawatt. Strømmen skal ikke til land, den skal til oljeproduksjon, og sendes til Gullfaks A, B og C samt Snorre A og B.
Havvind startet som en nisje, med de første turbinene i drift i 1991 i Vindeby i Danmark. Interessen for havvind tok seg opp da prisen for bunnfast havvind mot slutten av 2010-tallet sank ned til prisen for kull og gass, og lavere enn kjernekraft.
Når det gjelder kostnader, er det to ting som skjer samtidig.
De siste 10-15 årene har prisene på havvind mer enn halvert seg. Ny teknologi og effektivisering driver prisene nedover. En av grunnene til at prisene på havvind synker, er et pågående teknologirace mellom de tre leverandørene av turbiner i Europa; Vestas, Siemens Gamesa, og GE.
Turbinstørrelsene har økt og en større turbin betyr mer energi per turbin, som betyr mer energi per krone.
Prisfallet er imidlertid forstyrret av det som har skjedd i verdensøkonomien de seneste årene. Prisen for jern, stål, kobber og transport, som er viktige komponenter til havvind, gikk kraftig opp i pris etter pandemien. I 2022 startet krigen i Ukraina, og vi fikk en strømkrise i Europa. Samtidig har renten i hele den vestlige verden skutt kraftig opp. Nå har vi trolig fått etablert et nytt, varig rentenivå. Prisen på kapital går opp og har gjort at alle i bransjen har endret regnestykkene.
Også for Sørlige Nordsjø II har utviklerne sagt tydelig fra at subsidienivået er for lavt. I pre-kvalifiseringen ble dette tydelig, hvor flere av de største aktørene valgte å ikke pre-kvalifisere seg, og begrunnet beslutningen med at de ikke klarte å lage et lønnsomt prosjekt. Regjeringen hadde som mål at seks til åtte konsortier skulle pre-kvalifiseres. I dag står det bare fire mulige budgivere igjen.
Sammenligning med USA
For å skjønne hva som foregår kan man titte over havet, til andre land som satser på havvind. Storbritannia er ledende i Europa, med hele 14 GW installert effekt. Storbritannia har en ordning med en todelt utlysning. Første utlysning gir tilgang til å utvikle et prosjekt på et gitt havområde, og andre utlysning er en konkurranse om midler. I andre utlysning konkurrerer flere prosjekter mot hverandre.
I fjor hadde Storbritannia en konkurranse om midler, med en kapasitet på 5 GW. Før utlysningen haglet det med advarsler om at maksprisen på strøm i utlysningen var for lav.
Myndighetene ignorerte advarslene. Resultatet var at det ikke kom noen bud i auksjonen.
I USA har også flere utbyggingsprosjekter opplevd problemer. Ørsted, verdens største vindkraftselskap, kansellerte to av sine prosjekter i USA rett før jul i fjor. Også BP og Equinor, med tre felles prosjekter, har dratt i nødbremsen i USA.
– Utlysningen i Norge for Sørlige Nordsjø II har mange likhetstrekk med utlysningene i Storbritannia og USA, med høye kostnader i bransjen, varsel om at subsidienivået er for lavt, og færre konsortier i pre-kvalifisering enn man trodde, sier Stein Erik Skilhagen, direktør for vind og solkraft i Norconsult.
I Storbritannia ble det i november bestemt at maksprisen blir hevet med 66 prosent for bunnfast og 52 prosent for flytende havvind før neste auksjon, som skal holdes i mars i år. Storbritannia har planer om 55 GW havvind innen 2030.
– Prisene på flere komponenter er allerede på vei nedover. Vi forventer at teknologiutvikling og stabilisering av råvarepriser og finansmarkedet bidrar til et lavere kostnadsnivå og at prisene for havvind skal fortsette å bidra til økt konkurransedyktighet. Samtidig er det viktig å legge til rette for en bærekraftig leverandørindustrien i Europa, både for turbinprodusenter, teknologileverandører og kompetansebedrifter, sier Skilhagen.
HEIA NORGE: Et norsk flagg vaier ved Hywind Tampen. Foto: Bloomberg
