<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Selskapene som overgår optimistene

Én promille av de børsnoterte selskapene har en aksjekurs som selv ikke optimistene kan forklare. Er disse aksjene opplagte salgskandidater, eller kan de likevel gi avkastning?

Publisert 26. jan. 2020 kl. 20.22
Oppdatert 28. jan. 2020 klokken 07.40
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 616 ord
KAN AKSJEN FLY? En Tesla Model X fotografert på Brussel Motor Show 9. januar. Foto: NTB Scanpix

Når jeg ser på alle aksjene i verden med ferske kursmål, finner jeg at fire av fem aksjer har et kursmål som ligger over dagens kurs. For markedet som helhet har kursmålene over tid vært 13 prosent høyere enn aksjekursene. Aksjemarkedet i USA har gitt knappe 10 prosent årlig avkastning i de siste hundre årene, og sånn sett er likevel ikke forventningene altfor optimistiske.

Kursmålene og aksjekursene har en tendens til å følge hverandre. I noen tilfeller har selskapets utvikling vært klart bedre, og da vil både aksjekursene og kursmålene komme opp. I andre tilfeller stiger kanskje aksjekursen uten at det har skjedd noe spesielt med selskapet, og analytikeren vil da typisk måtte vurdere om aksjene har vært feilpriset tidligere eller om alle aksjer fortjener en høyere prising.

For vel hundre av de 91.000 aksjene på Bloombergs oversikt, er aksjekursen minst 50 prosent over kursmålet. Det mest kjente av disse selskapene er Tesla, men vi har også noen norske selskaper som kommer inn på listen. Et av dem er VOW, som inntil for noen få uker siden het Scanship Holding. Aksjen ble kursvinner i Norge i fjor med en oppgang på over 550 prosent. poLight har steget med ubeskjedne 600 prosent siden august, og her sliter også analytikerne med å holde følge. I DOF har aksjekursen vært svak, men den eneste analytikeren med kursmål ser likevel for seg at kursen skal ned med ytterligere 32 prosent.

Hvorfor er Tesla priset så høyt? Selskapet har tapt penger hvert eneste år siden oppstarten i 2003. I år venter analytikerne et solid overskudd. Det er bare to problemer; for det første har analytikerne alltid ventet overskudd sett fra 1. januar året før, og de har alltid bommet. For det andre skal Tesla gå fra å være den eneste av de store bilprodusentene som går med underskudd, til å bli den mest lønnsomme målt etter resultat pr. produserte bil. 

Selv om Tesla skulle greie alt det, prises Tesla likevel ti ganger høyere enn de andre bilfabrikantene. Jeg synes at dette er et opplagt eksempel på overprising, men blant Tesla-entusiastene på elbilforum blir jeg beskrevet som en «like stor fjott som Sissener» og mange andre verre ting når jeg påpeker den luftige prisingen.

Er prisingen av disse aksjene så høy at du garantert vil tape penger om du investerer i aksjen? Jeg har sett på den årlige avkastningen du hadde fått dersom du utelukkende kjøpte de aksjene som hadde en nedside på minst 10 prosent i USA (S&P500) hvert år siden utgangen av 2009. Jeg måtte bruke 10 prosent og ikke 33 prosent, da svært få av de 500 største selskapene i USA har vært så høyt priset. Da ville du oppnådd en årlig avkastning på 8 prosent. Selv om det er hyggelig, er det godt under de 13,5 prosentene du hadde fått ved å investere bredt. På Oslo Børs har jeg tidligere regnet ut at du ville endt opp med negativ avkastning, om du systematisk investerte i selskapene med en aksjekurs som var høyere enn kursmålet.

Betyr dette at Tesla-kursen vil kollapse? I slutten av desember 2012 var Netflix’ aksjekurs så høy at den måtte falle med 25 prosent for å nå kursmålet. Det virket nok på det tidspunktet som en altfor høy prising. Men, de som valgte å shorte Netflix på det tidspunktet fikk svi da aksjekursen steg med 300 prosent i 2013. 

Beregningene tilsier at du skal holde deg unna gruppen av selskaper som er priset så høyt at analytikerne ikke skjønner det, og samtidig er det en høy risiko å shorte én eller to av disse aksjene, da noen av dem faktisk kan utvikle seg bedre enn ventet.