Dekadent meglerkalv

Kapasiteten på The Edges uteservering er sprengt rundt lunsjtider denne junidagen, og alle som ikke har bestilt bord i forveien blir forvist innover i lokalene. Et rykende ferskt og luftig stykke rugbrød bakt med sirup kommer på bordet.

- Wow, dette er fantastisk godt, sier Short, etter å ha dyppet bakverket i en blanding av olivenolje og crema balsamico.

The Edge er et av Tjuvholmens nyere steder, og et av de mest populære langs hovedstadens sjøkant denne formiddagen. At det ikke er mulig å få bord ute, gjør ikke all verdens, så lenge det føles svalt inne og solen slipper inn.

Restauranten er dessuten fresh og moderne - med detaljer i metall, lyse vegger og god høyde under taket. Bare et sprøtt maleri på den ene kortveggen stikker seg ut fra det American Psycho-glatte interiøret.

Ryktene går

Menyene studeres nøye, men Long har bestemt seg allerede før ankomst.

 - Det ryktes i finansmiljøet at The Edge har byens beste kalv. Pratet med en analytiker som var skikkelig bullish på den her om dagen, gliser Long forventningsfullt.

 Short fristes også når han leser om limousin-entrecôten som koster 315 kroner (!), og gir seg ikke uten kamp. Det slås kron og mynt. Long taper og blir ganske så lang i maska, helt til han oppdager de hvitvinsdampede blåskjellene i kremet chilisaus - en spennende vri på en av hans definitive sommerfavoritter.

På en hylle over baren står et bredt utvalg flasker med varierende alkoholprosent, men det som stikker seg ut er de mange flaskene rosévin. Husets med egen label, en magnumflaske så klart, kutter kredittlinjen med voksne 995 kroner.

Ved de mange fulle bordene sitter det en del gjester som også kunne vært troende til å bestille selve stjernen i sortimentet: En dobbel magnum rosé til drøyt det dobbelte av prisen. Men ingen gjør det, det er tross alt bare formiddagen ennå, og ingen ferierende brats i sikte.

Liten men god

Appetittvekkeren, de elegante omgivelsene, den høye stemningen og havneutsikten, som inkluderer solende frøkner i bikini, gjør at lunsjanmeldernes forventninger nå står i taket (kan dette bli en sekser?).

De dempes heller ikke av at det bæres enorme porsjoner biffsalat og sandwichtallerkener som ser særdeles fristende ut til nabobordene.

Blåskjellene ankommer, og ser akkurat like gode ut som de høres ut i menyen, med friske urter og intenst røde chilibiter. Smakskombinasjonen er noe av det bedre anmelderne har fått servert i denne sjangeren, grønnsakene har fin tyggemotstand, mens skjellene er friske og store.

Long tenker at dette er akkurat som han ville laget det selv. Kalven derimot, er overraskende liten og tilbehøret begrenset, men den får følge av en stor bolle pommes bistro og en kopp bearnaise.

Short bemerker at sausen virker ferdiglaget og er litt skuffet over limousinen, som han mener kan være for lite modnet og for lite hvilt. De frityrstekte potetene er også noget slappe.

Svikter mot slutten

Stemningen har lagt seg nå, i det de fleste lunsjgjestene forlater restaurantbord til fordel for Bloomberg-terminaler og excel-ark.

De fortsatt hastige servitørene, som stort sett er voksne kvinner, ser strenge ut, og minner litt om lærerinner på en ungdomsskole. En av dem mister glass i gulvet, mens en melkekartong faller ut av et åpent kjøleskap. Hun får skjenn for sin noe sjåssete og slepphendte teknikk av en overordnet.

Det drøyer med å få betalt, noe som resulterer i at lunsjanmelderne dropper dessert, og etter hvert gir de også opp å få en kopp konsentrert kaffe.

- Dette begynte fantastisk bra, men så gikk det dessverre i nedoverbakke, konkluderer Long.