29. april er dagen hvor det aller meste i Japan holdes stengt til ære for den tidligere keiseren Hirohito. Det var imidlertid ingenting som stanset den japanske sentralbanken (BoJ) fra å gjøre noen av de største inngrepene i valutamarkedene på lang tid.
Til tross for den nasjonale fridagen gikk BoJ hardt til verks mandag. I løpet av to runder som startet klokken 06.00 og 09.00 styrket japanske yen seg kraftig mot dollaren etter store valutakjøp.
Etter at vekslingskursen fra dollar til yen steg over 160 yen pr. dollar så BoJ seg nødt til å ta grep. I løpet av en time fra klokken 06.00 til 07.00 (norsk tid) styrket yen seg med hele 2,7 prosent. Yen styrket seg også mot andre store valutaer som euro, britiske pund, sveitsiske franc og kinesiske yuan.
Etter intervensjonen svekket yen seg til over 157 yen pr. dollar, før det igjen ble gjort yenkjøp i stort kvantum mellom klokken 9.00 til 9.30 som sendte vekslingskursen ned til 155,00 yen pr. dollar.
I etterkant av intervensjon nummer to lå yen i en periode på rundt 155,80 yen pr. dollar, før den svekket seg videre i løpet av dagen. Klokken 15.30 kostet en dollar 156,50 yen.
Japan stor betydning for USA
Vi må tilbake til starten av november 2022 for å se et tilsvarende fall i vekslingskursen fra dollar til yen. Da foregikk styrkingen av yen over flere dager, og skjedde etter at Japans regjering gikk inn med en enorm stimuleringspakke i økonomien.
Frem til starten av 2023 styrket yen seg mot dollaren til under 130 yen, men har siden svekket seg, og nådde mandag morgen et bunnpunkt på over 160 yen pr. dollar.
Hvordan det går med den japanske økonomien er i aller høyeste grad av interesse i USA.
Japan er også det største utenlandske eieren av amerikansk statsgjeld, verdt 1.153 milliarder dollar pr. januar 2024. Kina er nest størst med et eierskap på 798 milliarder dollar – en beholdning 30 prosent lavere enn Japan. Storbritannias beholdning er tredje størst med 754 milliarder.
Det gjør amerikanske statsrenter eksponert overfor Japans økonomi. Dersom BoJ må intervenere i sitt eget rente- og valutamarkedet er det sannsynlig at det innebærer å selge amerikanske verdipapirer, og dermed senke markedsverdien og øke rentene.
I etterkant av intervensjonen var det små utslag i rentene på de amerikanske statsobligasjonene. Rentene tenderte å falle noe, som tyder på at det er kjøpt flere obligasjoner enn det er solgt. En teori er at BoJ solgte forhåndsbetalte forward-kontrakter for å oppdrive dollar, uten å påvirke de amerikanske statsrentene.
Storkjøper av egen gjeld
På fredag avslørte den japanske sentralbanken (BoJ) utfallet fra det siste rentemøtet. Der ble det vedtatt å holde styringsrenten i ro i intervallet 0 til 0,1 prosent, og at den pengepolitiske strategien som ble lansert ved møtet i mars videreføres.
Da bestemte BoJ å heve styringsrenten for første gang siden 2007 (og første renteendring siden 2016) fra minus 0,1 prosent til det nye intervallet. I tillegg satt banken strek for politikken med rentekurvekontroll. Der holdt sentralbanken statsrentene innenfor et visst intervall gjennom kjøp og salg av statsobligasjoner i markedet. Det har gjort BoJ til en aktiv aktør i det japanske obligasjonsmarkedet.
Banken har (forsøksvis) forsøkt å holde rentene innenfor grensene i intervallet gjennom å kontrollere tilbudet og etterspørselen i markedet. Markedet har lenge presset rentene opp mot den øvre grensen i intervallet, som har gjort at båndet ved flere anledninger er blitt utvidet.
Det har tvunget BoJ til å kjøpe egne statsobligasjoner i stort kvantum for å presse ned rentene. Ved slutten av 2023 eide sentralbanken 53,8 prosent av alle utestående japanske statsobligasjoner. Forsikringsselskap eide 18,5 prosent og banker 10,9 prosent. Utlendinger eide kun 6,7 prosent, ifølge Statista.
Fra BoJs uttalelse i mars, gjennomfører sentralbanken nå kjøp av japanske statsobligasjoner for rundt 6 billioner yen pr. måned. Det tar de årlige kjøpene til 72 billioner yen pr. år, ned fra 95 billioner i snitt pr. år i perioden 2013 til 2023.
Et spørsmål flere stiller seg er hvor lenge BoJ kan forsvare Japans yen når lagrene med utenlandsk valuta tømmes.
