I et intervju med A-magasinet forteller Gran at hun har hatt lyst til å skrive boken lenge. Den handler om hvordan bruddet oppleves for den som forlater en annen.- De aller fleste som tar initiativ til å bryte opp etter et langt forhold, har vært dypt fortvilet lenge. Når de likevel kvier seg for å gå, er det ikke viljen det står på, men samvittigheten, tvilen, omsorgen, barna og evnen til løsrivelse. De vet ikke hvordan de skal greie det, forklarer hun.Som regel er de som går minst like sønderknuste som den parten som blir forlatt, mener hun, men den som går har sørget på forhånd. Deres smerte er ikke like akutt.- Vi har så lett for å tenke at det er den som blir forlatt, som alltid har det verst. Boken er ikke noen oppskrift på hvordan du kan gjøre et brudd enklere. Gjennom 17 intervjuer med mennesker som har brutt ut av lengre forhold, de fleste foreldre til felles barn, beskriver Gran smerte, tomhet og kulde. Triste beskrivelser av hvordan to ofte redde og fortvilede mennesker går seg bort i kamuflasjeoppførsel av typen aggresjon, kjefting, irritasjon eller total taushet og unnvikelse, skriver magasinet.Gran forteller at mange utvikler en kommunikasjonsform der de tillater seg en oppførsel overfor partneren de aldri hadde tillatt seg selv overfor noen andre. Hun forklarer hvorfor det blir sånn:- Fordi de forsvarer seg gjennom angrep og beskytter seg mot egen ensomhetsfølelse. De greier ikke å snakke til hverandre fra et sårbart sted og fortelle hverandre om sine virkelige følelser, frykt og sorg. I stedet bebreider de hverandre.
