Du blir som regel populær om du oppfyller andres ønsker. Hvis du gir barnet en is, deltar på den festen med vennene dine eller kjøper en dyr presang til partneren, føles det sikkert godt også. Sånn kan det også være i aksjemarkedet.
På slutten av 90-tallet steg verdien av telekomselskapene betydelig, dersom de annonserte at de skulle kjøpe noen lisenser. For noen år siden jublet aksjemarkedet hver gang det kom et nytt selskap som skulle låne ut penger med høy rente til dem som egentlig ikke burde ta opp lån.
For tre år siden steg aksjekursen i Borr Drilling hver gang ledelsen uttalte at de skulle kjøpe flere rigger. Tidligere i oktober doblet aksjekursene i Saga Tankers seg, da Øystein Stray Spetalen lanserte en grønn strategi.
For en toppleder er det raske måter å øke verdiene i selskapet på, men er det gode beslutninger over tid? For telekomselskapene ble det en økonomisk katastrofe, og innen shipping og offshore har vi sett at kjøp av stål når markedet er i champagnestemning har endt opp i en tung bakrus. Og de seneste ukene har vi også sett salg av grønne vekststrategier til milliardverdier på Merkur Market har stoppet opp.
Disse eksemplene indikerer at en toppleder skal være forsiktig med å følge stemningen i aksjemarkedet selv om det gir en umiddelbar gevinst.
Aksjemarkedet liker ikke børsnoterte selskaper som eier aksjer i andre børsnoterte selskaper. Hvis en kjøper aksjer i mediebedriften Schibsted, vil mesteparten av verdien være aksjeposten i det globale internettselskapet Adevinta. Dersom Schibsted hadde solgt aksjene i Adevinta og utbetalt pengene til aksjonærene, ville Schibsted-kursen fått en umiddelbar kursstigning. Men, det ligger langt unna strategien til dagens styre og skjer neppe i overskuelig fremtid.
Et selskap som kunne oppnådd enda større verdier på kort sikt er Wilhelmsen, hvor jeg er investert i mine fond. Selskapet har en markedsverdi på vel 6 milliarder kroner, og er hovedeier i det børsnoterte selskapet Treasure, som igjen eier aksjer i det børsnoterte selskapet Hyundai Glovis. Dersom Wilhelmsen-ledelsen gikk inn for å selge disse aksjene i morgen, ville det innbringe nærmere 5 milliarder kroner til Wilhelmsen.
Glovis er etveldrevet selskap med attraktiv verdsettelse, og det er ikke utenkelig at Wilhelmsen til og med kan selge Glovis som en strategisk post til en høyere verdi. Dersom Wilhelmsen også solgte aksjeposten i det australske logistikkfirmaet Qube, ville salgene innbringe et proveny som dekket nesten hele markedsverdien av selskapet. Da vil investorene sitte igjen med et veldrevet selskap som driver en betydelig del av den globale skipsflåten og har et driftsresultat før avskrivninger på rundt en milliard kroner i året.
Ikke nok med det. Wilhelmsen-selskapene har investert mer i offshore vind og hydrogen enn mange av Merkur-selskapene som er verdt milliarder. Wilhelmsen har til og med vært tidligere inne, og har innen hydrogen allerede sikret seg 80 millioner kroner i støtte fra EU.
Selv om det for mange selskaper ikke er lurt å følge stemningen i aksjemarkedet, er det mye som tyder på at Wilhelmsen er et av selskapene som med enkle grep kan skape store aksjonærverdier. Ledelsen har allerede gjort grunnarbeidet gjennom godt arbeid over flere år, og nå gjenstår det bare å vise det for markedet.
