<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Merkel setter punktum for finanskrisen

Tysklands avtroppende statsminister Angela Merkels besøk til Hellas markerer slutten på finanskrisen og en tid med vanskelige relasjoner mellom landene.

Publisert 29. okt. 2021 kl. 15.52
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 572 ord
GÅR: Angela Merkel besøker Hellas og markerer med det at hun er ferdig som forbundskansler og med finanskrisen. Foto: Dreamstime

Fredagens besøk til Aten er hennes siste som statsminister. Det markerer et vendepunkt for Hellas, som har kommet seg ut av finanskrisen, sier en kilde i den greske regjeringen.

Merkels avskjedsbesøk indikerer også at de tøffe siste årene med økonomisk krise i Hellas nå kan vurderes som avsluttet på en vellykket måte, sier Alexander Kritikos ved det tyske instituttet for økonomisk forskning (DIW).

Kritikos sier at den tyske lederen har greid å etablere gode relasjoner med den nåværende konservative greske regjeringen.

– Det betyr endelig tilbake til normalen for forholdet mellom de to landene, legger han til.

Euroens sårbarhet

Hellas ble hardt rammet av finanskrisen i 2008. Det ble starten på en vanskelig tid for landet. Greske myndigheter innrømmet i 2009 at de hadde underrapportert det offentlige underskuddet kraftig. Det førte til panikksalg av statsobligasjoner og økende lånekostnader som spredte seg til flere land i eurosonen.

– Jeg tror vi alle ble veldig sjokkerte over euroens sårbarhet for ekstern spekulasjon, sier Merkel fredag, i forkant av møtet.

Hun la til at forholdet mellom Hellas og Tyskland alltid har hatt «et godt grunnlag», men at det hadde gjennomgått vanskelige tider gjennom hennes tid som statsminister.

Finanskrisen og gresk sinne

I 2010 ba Merkel den daværende greske statsministeren Giorgos Papandreou om å innføre tøffe sparetiltak for å kutte et voksende offentlig underskudd. Den greske regjeringen gikk med på store budsjettkutt og økte skatteinntekter, og fikk til gjengjeld 300 milliarder euro i internasjonale redningspakker.

De strenge tiltakene førte til at pensjonene ble kuttet og at minstelønnen falt til under 600 euro. Bemanningen i offentlige sektor og på sykehus ble redusert, og det var mangel på medisiner og andre varer. Også en bølge av privatiseringer ble satt i gang i landet.

Dette skapte raseri blant grekerne.

– En av de mest forhatte kvinnene i Hellas, skrev tabloidavisen Bild da Merkel ble møtt av sinte demonstranter under sitt besøk i Aten i 2012. Noen demonstranter holdt bannere med hakekors og tegninger av henne som en Hitler-karikatur.

Da Alexis Tsipras ble valgt som statsminister i 2015 gikk forholdet mellom landene fra vondt til verre. Hellas sto i fare for å bli kastet ut av eurosonen, før landet motvillig gikk med på de strenge kravene.

Men noen år senere begynte endelig pilene for den greske økonomien å peke opp igjen.

Fortsatt lav tillit

I dag er det fortsatt mange grekere som ikke har tilgitt Merkels strenge krav under finanskrisen.

En undersøkelse fra Pew Research, som ble utført i 16 forskjellige land, kom fram til at bare 30 prosent av grekere hadde tillit til henne. Det sto i stor kontrast til de andre landene, der gjennomsnittet lå på 77 prosent.

Nåværende statsminister Kyriakos Mitsotakis sa forrige uke i Brussel at Merkel hadde krevd mye av grekerne under finanskrisen, og at kravene gikk over hva samfunnet kunne klare.

Også Merkel har tidligere erkjent at et av de vanskeligste øyeblikkene i hennes periode som statsminister, var da hun ba om så mye fra Hellas. Men hun holder fast ved at de strenge innstrammingstiltakene var nødvendige.

Hun lover fredag å fortsatt besøke Hellas som privatperson i fremtiden.

Mitsotakis sier at Helles fra i dag «ikke lenger er kilden til krise og gjeld». Han roser samtidig Merkel.

– Hun er stemmen for fornuft og stabilitet, sier han.

Den greske statsministeren roste også Merkel for å ha kommet seg gjennom en turbulent tid i 2015 og for å ikke ha utestengt Hellas fra eurosonen.

Samtalene under møtene deres fredag fokuserer hovedsakelig på energikrisen i Europa, kampen mot koronapandemien, forholdet til Tyrkia og situasjonen i Libya, ifølge en gresk regjeringskilde.

(©NTB)