<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Fargerikt, nært og vakkert

Publisert 24. feb. 2017 kl. 13.25
Oppdatert 24. feb. 2017 klokken 13.25
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 853 ord

Estlands vakre og levende hovedstad Tallinn er en vitaminpille mot kjedsomhet.Tallins gater er skinnende rene, landet oppleves som trygt og du møtes med topp service uten den klassisk «pushy» vrien.Dette vakre området på rundt 70 hektar daterer seg helt tilbake til 1718 da russiske tsar Peter I begynte byggingen av Kadriorgpalasset . Presidentbolligen og Mikkeli-museet ligger også i området der det nyeste tilskuddet er arkitekturperlen KUMU-museet.For 25 år siden sto Estland på null. Sovjetunionen fant veien til historiens skraphaug og en gjenfødt nasjon som kun en sjelden gang tidligere i historien hadde fått lov til å være «alene hjemme» skulle stake ut en ny kurs. I overgangen sto 1,3 millioner mennesker tilbake uten penger, klar til å skape sin egen fremtid. Resultatet er imponerende: En toppmoderne e-stat som nå får besøk av andre lands forvaltningsorganisasjoner som vil lære om landets effektive byråkrati og nettbaserte tjenester.  

Seaplane Harbour byr på u-båt og isbryter foto: Helene Kleppe
Seaplane Harbour Eesti Joogikultuuri Muuseum- Vi er nordiske 
Ting å gjøre:Verd et besøk: 

Estlands lange, og mer eller mindre kroniske, okkupasjons- og lidelseshistorie står i sterk kontrast til nåtidens pulserende og glade Tallinn.Tung fortidDet gikk stort sett uhyggelig dårlig for de ti prosentene av landets befolkning som ble deportert til Sibir under Sovjettiden. «Forbrytelsene» var ting som at de var flinke bønder, gode forretningsfolk eller folk som rett og slett tenkte tanker staten ikke godkjente. I museet kan du gå ombord i ubåten Lembot fra 1930-tallet og den hundre år gamle isbryteren Suur Tõll.Musset viser frem en rekke sivile og millitære innslag fra kysten, fra tiden før og under Sovjets okkupasjon av Estland.Den unike betongbygningen er en attraksjon i seg selv.En av de som så hvor det bar og valgte å rømme fra Sovjets innmarsj var bryggerieier Dimitri Matiesen. Han flyktet over Østersjøen og etablerte en lang karriere i svensk næringsmiddelindustri som ga han tilnavnet Juice-kongen.Da Matiesen senere besøkte Tallinn rundt 2000-tallet bidro han til å gjenoppta produksjonen i den gamle saft- og vinfabrikken han hadde flyktet fra et halvt århundre før.Det er vel anvendt tid å stoppe innom i øvre del av gamlebyen. Her kan du oppleve mer rundt Dimitri Matiesens utrolige historie. Vel vitende om at tretti prosent av befolkningen er russere spør jeg ytterst forsiktig guiden om Estland oppfatter Putin som en trussel, eller om det er vesten som misforstår brølene fra bjørnen i øst.- Ukraina var nok et unntak. Det håper vi i alle fall! Og vi er medlemmer av NATO, sier guiden. (Saken fortsetter under bildet)Estlenderne er stort sett lite begeistret for å se østover. De vi møtte der understreket gang på gang at de er nordiske, og landet har nylig fått definert geografisk tilhørighet til Nord-Europa. Toomas Hendrik Ilves, Estlands tidligere president, har poengtert majoritetens synspunkt ganske greit med denne spisse tweeten til The Guardian da avisen kom i skade for å kalle landet en tidligere sovjetrepublikk:De har rett i at det er mange ting som er «hjemlige». Både design, væremåte og deler av arkitekturen gir deg følelsen av det kjente og nordiske.Butikkene i hippe Telliskivi selger design som man like gjerne kunne vente å finne i Finland eller Danmark. Samtidig er landet særegent og eksotisk, og prisnivået ligger betydelig under det norske.Reprivatisering og oppussing- Noe av renovasjonen ble satt igang i forbindelse med Moskva-OL. Dere boykottet det, kommenterer guiden.  Tallinn hadde seiling. De som ikke boykottet, men som var kommet til byen for å sanke medaljer som var satt i skyggen av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan, skulle få se at de ikke manglet noe. Gamlebyen i Tallinn er en usedvanlig godt bevart handelsby fra middelalderen ved kysten av Østersjøen. Byen utviklet seg betydelig under Hansa-tiden og ble en viktig by for denne handelsorganisasjonen fra det 13. til det 16. århundre. I den øvre byen, Toompea, ligger slottet og katedralen. Dette har alltid vært Estlands administrative sentrum. Også i dag finner du en rekke regjeringskontorer her. Begynnelsen var OL, men det aller meste av jobben er gjort etter at landet fikk tilbake selvstendigheten i 1991.Idag møter byen deg med fargesprakende gater og velholdte fasader. I tillegg til en omfattende reprivatisering der husene skulle finne tilbake til rettmessige eiere, har UNESCO kastet seg over hansabyen og bidratt til at resultatet er en svært velrenovert og vakker hovedstad. Maten har bedret segI turfølget mitt var det to garvede globetrottere med lang fartstid til Baltikum. For meg som var her for første gang var det ikke enkelt å si så mye om forandringene. Men reisefølget kunne fortelle at maten var det de kanskje merket utviklingen aller best. - Nå har det kommet gode restauranter her! Lekre NOA Chef’s Hall tilbyr 11 utsøkte retter for 79 euro, med vinpakker til 69. Du velger om du vil skue utover bølgene på Østersjøen eller inn i det åpne kjøkkenet.Hotel Telegraafs Restaurant Tchaikovsky, som ruver øverst på Tripadvisors byguide, er en annen adresse for kulinariske opplevelser. Estland er Jomfruland for Michelin-inspektørene, men White Guide Nordic gir deg en god pekepinn og gode valg på restaurantfronten. Spa, shopping, sightseeing, museums- og operabesøk.Telliskivi, Seaplane Harbour, Kadriorg, KUMU, Gamlebyen.