<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Retter kritikk mot departementet

Både Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Justisdepartementet får sterk kritikk fra Riksrevisjonen.

Publisert 30. apr. 2024 kl. 14.06
Oppdatert 30. apr. 2024 klokken 14.42
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 441 ord
RETTER KRITIKK: Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen retter kritikk mot Justis- og beredskapsdepartementets etter NSM-skandalen. Foto: Riksrevisjonen

Sofie Nystrøm måtte gå av i Nasjonal sikkerhetsmyndighet etter å ha tatt opp grunnlovstridige lån. Nå retter Riksrevisjonen kritikk mot Justis- og beredskapsdepartementet. NSM inngikk en låneavtale på 200 millioner kroner av Norwegian Property, som de leide lokaler av. Dette er i strid med grunnloven, fordi staten kun kan bruke penger som er bevilget av Stortinget.

Justis- og beredskapsdepartementet fulgte ikke godt nok opp. Det er kritikkverdig, mener Riksrevisjonen.

– Dette er en svært spesiell sak. Riksrevisjonen har aldri vært borti noe lignende. Det er allerede kjent at NSM har gått langt utover sine fullmakter, men Justis- og beredskapsdepartementet har heller ikke fulgt godt nok opp situasjonen i NSM. Begge deler er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Flere forhold

Etter at Gjedrem-utvalgets rapport ble offentlig 1. mars, gikk Riksrevisjonen gjennom NSMs regnskap for 2022 og Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging.

I saken som ble sendt til Stortinget tirsdag, konkluderer Riksrevisjonen med at det er kritikkverdig med følgende:

  • NSM har inngått en ulovlig låneavtale for å finansiere et fremtidig behov for lokaler. Det bryter både med Grunnloven og Bevilgningsreglementet.
  • Justis- og beredskapsdepartementet ikke har fulgt opp NSMs flytting og låneavtalen i tilstrekkelig grad i sine etatsstyringsmøter.

Da Riksrevisjonen våren 2023 godkjente NSMs regnskap for 2022, ble det gitt beskjed om at flyttingen skulle dekkes innenfor ordinært budsjett. I ettertid har det kommet frem at utgiftene til flyttingen ble dekket av lånet og ført i et eget prosjektregnskap hos utleier. Informasjon om dette kom heller ikke frem i styringsdialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og NSM.

– NSM opplyste aldri til oss at de hadde inngått en låneavtale, til tross for at de er forpliktet til å informere revisor om forhold som er vesentlige for regnskapet, sier Schjøtt-Pedersen.

Først 11. desember 2023, halvannet år etter at lånet ble inngått, ble Riksrevisjonen formelt informert av Justis- og beredskapsdepartementet. Da hadde departementet vært kjent med lånet i over en måned.

FÅR KRITIKK: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp). Foto: NTB

Departementet svarer

For NSM, som er pålagt strenge sikkerhetsbestemmelser, har flytting og leie av nye kontorlokaler store økonomiske konsekvenser.

Riksrevisjonens gjennomgang viser at oppfølging av forhold knyttet til utgifter til flytting og ny leieavtale ikke er synlig i referatene fra møtene mellom departementet og NSM.

– Jeg vil understreke at også departementet har et ansvar i denne saken. De har ikke fulgt opp NSM godt nok. Når en underliggende virksomhet står i en krevende økonomisk situasjon, må departementet koble seg på. Og de må informere Riksrevisjonen om forhold som har betydning for vårt oppdrag, understreker Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen er gjennom Gjedrem-utvalgets rapport gjort kjent med forhold som ikke var opplyst om da NSM fikk revisjonsberetningen for 2022. Konsekvensen av Riksrevisjonens gjennomgang er at NSMs revisjonsberetning for 2022 trekkes.