Det ble åpnet 1.068 konkurser i andre kvartal i år – en økning på 14 prosent fra tilsvarende kvartal i fjor, viser ferske tall fra SSB.
– Selv om økningen er dempet fra foregående kvartal, ligger det an til at vi ender på rekordnivå for 2023. Ifølge SSB ble det de første seks månedene i år åpnet 27 prosent flere konkurser enn samme periode i fjor. Det er urovekkende høy vekst. Mer enn noensinne trenger næringslivet forutsigbare rammebetingelser, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosentvis er økningen størst i Innlandet, tett fulgt av Møre og Romsdal. Målt i absolutte tall er oppgangen størst i Viken.
Aale-Hansen peker på at flere selskaper ble holdt «kunstig i live» gjennom pandemien som følge av kompensasjonsordningene.
– Det vi nå ser de seks første månedene i 2023, er imidlertid mer urovekkende. Antall konkurser nærmer seg rekordnivå, sier Aale-Hansen.
– Årsaken er sammensatt, men viktige faktorer er åpenbart økte strømkostnader, prisstigning og fortsatt etterslep knyttet til betaling av forsinkelsesrente fra kompensasjonsordningene. I tillegg ser vi at rentenivået stiger, kronekursen svekker seg og skattekostnadene øker, fortsetter han.
– Utfordrende statsbudsjett
Aale-Hansen mener det er «liten tvil om at statsbudsjettet for 2023 er utfordrende for næringslivet».
– Å øke arbeidsgiveravgiften med 5 prosent over 750.000 kroner uavhengig av virksomhetens lønnsomhet og uten å utrede de administrative konsekvensene, er et eksempel på nye økonomiske og administrative byrder for næringslivet. I tillegg har skattekostnadene økt betraktelig gjennom økt formueskatt- og utbytteskatt.
Regnskap Norge frykter at økningen setter små og mellomstore bedrifter i fare for nedleggelser og bortfall av arbeidsplasser.
– Mer enn noensinne er det viktig å redusere administrative byrder og ikke påføre næringslivet nye kostbare rapporteringsoppgaver. Den kraftige økningen i konkurser viser hvor viktig det er å legge til rette for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser over hele landet.
