Biden-administrasjonen har tatt opp dette temaet med den islamske regjeringen i indirekte samtaler i Qatar og Oman i løpet av året, ifølge personer som er orientert om saken, skriver Finacial Times.
Samtalene har funnet sted samtidig med forhandlinger om en fangeutvekslingsavtale som førte til at Teheran forrige uke flyttet fire iransk-amerikanske borgere fra fengsel til husarrest, sa kildene.
Ifølge en iransk tjenestemann og en annen person som er orientert om samtalene, ønsker USA at Iran skal slutte å levere droner til Russland, som Moskva bruker i krigen i Ukraina, samt reservedeler til de ubemannede flyene.
En iransk tjenestemannen la til at Teheran - som offisielt benekter at dronene deres blir brukt i Ukraina - gjentatte ganger hadde bedt Moskva om å slutte å deployere dem i konflikten, men Washington ønsket «mer konkrete skritt».
Høyt spenningsnivå
En vellykket fangeutveksling og eventuelle tilleggsavtaler i uformell form ville markere USAs president Joe Bidens første gjennombrudd med Iran etter over to års av-og-på indirekte samtaler med regimet der han har forsøkt å gjenopplive den kjernefysiske avtalen fra 2015 som Tehran signerte med verdensmakter og lindre spenningene i Midtøsten.
USAs utenriksminister Antony Blinken sa tirsdag at USA følger en strategi med avskrekking, press og diplomati for å sikre at Iran ikke skaffer seg en kjernefysisk våpen.
Biden-administrasjonen vil også holde Teheran «ansvarlig» for menneskerettighetsbrudd og levering av droner til Russland for bruk i krigen mot Ukraina.
Forhandlerne håper at de indirekte samtalene vil føre til at begge sider enes om avtrappende tiltak. For Iran vil dette bety enighet om å ikke berike uran over 60 prosent renhet, forbedre samarbeidet med Det internasjonale atomenergibyrået.
Til gjengjeld ville Washington avstå fra å innføre nye sanksjoner i noen områder, med unntak av de som gjelder menneskerettigheter, og ikke stramme inn sanksjonene som allerede er på plass for oljesalg, sa den iranske tjenestemannen.
Bekymring i Teheran
Den islamske republikken ønsker at USA skal overbevise de europeiske allierte om også å lette presset på Iran, ettersom økonomien deres blir kvalt av amerikanske sanksjoner som ble pålagt etter at tidligere president Donald Trump forlot den kjernefysiske avtalen fra 2015.
En bekymring i Teheran er at Storbritannia, Tyskland og Frankrike, som signert avtalen fra 2015, skal forsøke å gjeninnføre sanksjoner når klausuler fra den kjernefysiske avtalen som begrenset Irans ballistiske missilprogram utløper i oktober, sa den iranske tjenestemannen.
– Vi er veldig bekymret for oktober, sa den iranske tjenestemannen.
Ingen vei tilbake
Gitt hvor langt Irans kjernefysiske program har utviklet seg, er enighet blant tjenestemenn og analytikere at avtalen fra 2015 ikke kan gjeninngås.
Som et resultat ønsker Biden-administrasjonen å begrense den kjernefysiske krisen til etter presidentvalget i USA i 2024. Hvis Biden vinner, kan det åpne for å sikre en mer omfattende avtale, sa analytikere.
Tidligere diplomatiske forsøk på å reversere Irans kjernefysiske program har mislyktes, og amerikanske tjenestemenn har advart om at landets fremskritt i tilførselen av uran betyr at det kan ta så lite som to uker for Teheran å produsere nok fissilt materiale til en kjernevåpen.
Iran har skaffet uran til 60 prosent - sitt høyeste nivå noensinne og nær våpenkvalitet i to år etter å ha økt sin kjernefysiske aktivitet som svar på Trumps tiltak.
– Dette er en plasterlapp, sa Sanam Vakil, direktør for Midtøsten- og Nord-Afrika-programmet ved Chatham House tenketank, om fangeavtalen.
– Den vil holde Israel tilbake, holde spenninger nede og holde den atom-faren på avstand - det er det.
